Bokelskere.no

Plutselig fikk Starling et glimt av en erindring – for lenge, lenge siden hadde dr. Lecter spurt senator Martin om hun hadde gitt sin datter brystmelk. En juvel av en bevegelse i Starlings unaturlige ro: Et øyeblikk havnet mange vinduer i hennes sinn på linje, slik at hun kunne se langt av sted gjennom sine egne erfaringer.

«Hannibal Lecter,» sa hun, «ga din mor deg bryst da du var liten?»

«Ja.»

«Følte du noen gang at du måtte gi det fra deg til Mischa? Følte du at du måtte oppgi det til fordel for henne?»

Det ble stille et øyeblikk.

«Det kan jeg ikke huske, Clarice. Hvis jeg måtte gi det fra meg, ville jeg gjort det med glede.»

Clarice Starling førte hånden ned i utringningen på kjolen og løftet frem det ene brystet sitt. Vorten stivnet raskt da den ble frigjort. «Du behøver ikke gi fra deg dette,» sa hun.Hun holdt blikket hans med sitt, stakk fingeren i munnen og førte varm Château d’Yquem i en tykk, søt dråpe ned på brystvorten. Den ble hengende som et gyllent smykke, og skalv i takt med pusten hennes. Han kom raskt bort til henne, la seg på kne og bøyde det glattkjemmede sorte hodet sitt over hennes korall- og kremfargede bryst.