Bokelskere.no

Dr. Lecter klamrer seg til kantene på pianokrakken. Han puster dypt, legger hendene på klaviaturet og tvinger frem en strofe, og deretter to til, men så blir det stille. Vi hører ham utstøte et skjærende, tiltagende skrik som forstummer like brått som musikken. Han blir sittende en lang stund med hodet foroverbøyd over klaviaturet. Så reiser han seg uten en lyd og går ut av rommet. Det er umulig å si hvor i huset han tar veien. Vinden fra Chesapeake friskner på og blåser ut stearinlysene, synger i strengene på cembaloen i mørket – en tilfeldig akkord, så et tynt skrik fra en fjern fortid.