For ham var luften malt med dufter som var like distinkte og levende som farger, og han kunne legge dem i lag og stryke dem utover som om han malte vått i vått. Her var det ikke noe av fengselet å spore. Her var luften som musikk. Her var bleke tårer av aromatisk harpiks som ventet på å bli foredlet, gul bergamott, sandeltre, kanel og mimosa i vakkert samspill over lange undertoner av ekte ambra, desmer, kastor fra bever og moskusessens.