Bokelskere.no

Pats ansikt var som et hemmelighetsfullt speil av lyset på scenen.Hun var fullstendig henført. Jeg elsket henne fordi hun ikke lente seg til meg eller grep etter hånden min;nei, ikke så mye som så på meg. Hun syntes å ha glemt meg fullstendig. Jeg hater denne sammenblandingen av opplevelser, dette primitive i å søke sammen når et stort verk bryter inn over en med sin skjønnhet og velde. Jeg hater disse svømmende blikkene hos elskende par, denne dorske kjælenheten, alt dette snakket om å bli ett. Slik jeg føler det, kan en ikke ofte nok være to mennesker og fjerne seg fra hverandre for så å møtes igjen. Bare den som kjenner ensomheten, opplever virkelig lykken ved samvær. Og hva sliter sterkere i ensomhetens magiske enemerker enn følelsenes opprør, det å gi seg over i en rystende opplevelse, elementenes makt, stormen,natten, musikken - og kjærligheten.