Så lo [Ulv Haldorsøn] litt: ‘Og nu angrer jeg næsten, prest, at jeg har været så from mann – mot henne!’
‘Unyttig å spille sin tid med så fåfengt anger,’ svarte presten.
‘Hvad mener du -?’
‘Jeg mener det er bare syndene sine som det nytter noget at en mann angrer,’ sa presten.
‘Hvi så?’
‘For ingen er god uten Gud. Og intet godt kan vi gjøre uten av ham. Så det er nytteløst å angre en god gjerning, Ulv, for det gode som du har gjort, kan ikke rygges; om så alle berg ramler sammen, så står det –‘