Nonno ante ikke hvorfor han elsket havet så sterkt. Det hadde sannsynligvis noe med fortiden å gjøre, og derfor ville han aldri få vite det. Det var så mye i fortiden hans som bare var helt blankt, han hadde bare måttet slutte å lure - ikke fordi han ikke brydde seg, men fordi det var så frustrerende. Omtrent som å fylle en hatt med tåke - man tror man har noe der inntil man ser etter i sollyset, og alt er borte.