Både hun og farfar snakket jiddisch når de ble sinte. Jeg likte ikke jiddisch. Det var noe iboende pinlig i det språket. Ordet for fjert var for eksempel fortsh. Jeg forsto ikke poenget med et ord som lød like ekkelt som fenomenet det beskrev. Hver gang man uttalte det, var det som om man utførte selve handlingen.