Hun ble med ett slag blodrød i ansiktet og hylte: "At det går an! Det var Fiss jeg sa for pokker! Fiss! Vet du ikke hva Fiss er for noe, din treskalle? Der!" - pang-pang - hun klasket pekefingertuppen, som i forveien var flatbanket som en femtiøring etter årtiers pianoundervisning, ned på den sorte tangenten nedenfor G-tangenten - "---Det er Fiss!..." -pang-pang - "Det er...-" Og da hun var kommet så langt, måtte hun nyse. Hun nøs, tørket seg med nevnte pekefinger fort over barten og klasket enda to-tre ganger fingertuppen ned på tangenten og skrek: "Det er Fiss, det er Fiss...!" Så tok hun frem et lommetørkle og pusset nesen.
Viser 1 svar.
Om jeg skulle velge meg ut ett sitat fra denne boka, så måtte det bli dette. Beskrivelsen av pianotimen hos Fraülein Funkel er ubetalelig!