STILLERS OPPTEGNELSER I FENGSELET
Jeg er ikke Stiller! - Hver eneste dag siden de sperret meg inne i dette fengselet, som jeg skal gi en nærmere beskrivelse av siden, har jeg gjentatt det. Jeg sverger på det, - og forlanger whisky. Ellers - sier jeg - nekter jeg å uttale meg i det hele tatt.
Uten whisky er jeg nemlig ikke meg selv. Når jeg er edru, har jeg en slem tilbøyelighet til å ligge under for allslags gode innflytelser, og da kan jeg lett komme til å spille en rolle som de sikkert ville sette pris på, men som ikke har noe med meg å gjøre. Og i den helt idiotiske situasjonen jeg er kommet opp i (de påstår at jeg er identisk med en mann herfra byen som i sin tid forsvant!) er det om å gjøre at jeg ikke lar meg snakke rundt. Jeg må tvert imot passe på som en smed hver gang de gjør et nytt forsøk (i all vennlighet) på å kle meg i en annens hud.