Omtale fra forlaget

En romantisk tidsreise. En spionthriller. En arbeidslivskomedie. Og en genial utforskning av maktens natur og kjærlighetens potensiale til å forandre alt.Kommandør Graham Gore døde under en ekspedisjon til Arktis i 1847. Han er derfor en smule forvirret og desorientert over å nå befinne seg i det 21. århundrets London. Til og med i live, og med en ugift kvinne som samboer. Kvinnen er en såkalt «bro», ansatt ved Ministeriet for tid for å assistere og overvåke Gores reaksjon på å ha reist gjennom tid og rom.I takt med at den viktorianske polarhelten tilpasser seg blant annet vaskemaskiner, Spotify og det britiske imperiets fall, utvikler relasjonen mellom Gore og hans bro seg i en uventet retning. Snart blir de konfrontert med sannheten bak prosjektet som brakte dem sammen, og det umake paret blir tvunget til å ta noen valg. Kan kjærligheten overvinne de maktstrukturene som har formet historien slik vi kjenner den? Og hvordan trosser man historien når man bor under samme tak som den?Ministeriet for tid er en original og underholdende roman om kjærlighetens forlokkende kraft på tvers av århundrer, og om hvordan selv ubetydelige valg kan påvirke om du ender opp på rett side av historien.

Bokdetaljer

Forlag Kagge

Utgivelsesår 2025

Format Innbundet

ISBN13 9788248939085

EAN 9788248939085

Genre Science fiction

Språk Bokmål

Sider 415

Finn boka på biblioteket

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

Bokomtaler

Christoffer om Ministeriet for tid av Kaliane Bradley:

16:33, 3. mars 2025

En fiffig blanding av rom-com, sci-fi og thriller, som nok vil treffe utvalgte lesere meget godt. For meg ble en (etter min smak) noe skjevfordelt spenningskurve avgjørende for at den ikke havnet på femmeren på terningen. Uansett en bok som på overflaten virker som ren underholdning, men som jeg mener innehar en viss dybde. Jeg føler i alle fall at den evner å fortelle noe om mennesker generelt, i tillegg til personene i boken spesifikt.

OBS. boken er mye mindre pretensiøs enn denne bokomtalen :P

Godt sagt! (2) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar

Ole om Ministeriet for tid av Kaliane Bradley:

20:33, 28. juni 2025 Kommentarer: 1

Det første jeg tenkte er at dette må være en Monty Python-referanse, men tekst på baksiden peker mer mot en slags romantasci. Så hvilken er det? Kan det være begge deler?

En avdeling i Mi5 (ikke Slough House) har fått til tidsreiser. Men siden de ikke tør dra tilbake å endre historien, hvertfall ikke i første omgang, finner de historiske personer på randen av døden og kidnapper de til vår egen tid.

Inn gjennom tidsdøren kommer Graham Gore, viktoriansk polarhelt, betydelig rammet av skjørbuk og tilsvarende mangelsykdommer. Etter noen uker på hospitalet får han flytte sammen med en slags etteretnings-miljøarbeider som forsiktig skal la Gore blir kjent med alt fra holocaust til rulletrapper.

Skal vi leke med populærkulturelle referanser er da Crocodile Dundee i rulletrappa det første jeg tenker på, og historien er full av godlynte skråblikk som gjør dette til ganske hyggelig sommerlektyre.

Innimellom kommer drypp av drama og et helt greit sydd sammen historieforløp som skal tåle både tilbakeblikk til Gore sin siste polarreise, laserpistoler, Crocodile Dundee i rulletrappen-aktige situasjoner, fremtidsdystopi, og litt klining.

Det er altså ikke småtteri debutantforfatteren prøver å få til, men jeg tømmer fine syv av tolv paraplydrinker for dette sci-fi-sitcom-dramaet.

Godt sagt! (1) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar

Sitater fra dette verket

siljehusmor siterer Ministeriet for tid av Kaliane Bradley (side 192)

11:35, 18. februar 2025 Ingen har det som favoritt.

Han var imidlertid betatt av konseptet med uendelige mengder musikk som kunne spres i alle rom. Det var sånn han begynte å lære seg å bruke et tastatur, ved å omhyggelig prikke inn navnene på symfonier og bruke et helt minutt på å finne bokstaven M.
Han hørte mye på Bach, som jeg likte, og Mozart, som jeg godtok. Han likte Tsjajkovskij, syntes Elgar var grei nok, var fascinert av Vaughan Williams og Purcell, men kunne ikke fordra Stravinskij. Siden film ikke hadde fungert, prøvde jeg popmusikk. Jeg testet ut litt tidlig rock på ham, og han trakk på skuldrene; jeg eksperimenterte med powerballader fra åttitallet, og han var så høflig at det var til å bli gal av. Mine forsøk på å få ham interessert i noe annet enn orkestermusikk møtte døve ører helt til han plutselig, helt uforklarlig og på egen hånd fikk sansen for Motown.

Godt sagt! (0) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar