Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne boken forteller forfatteren om det å være kristen og homofil. Han forteller blant annet om hvordan det var å være åpent homofil på 80-tallet, og om kampen for å endre kirkens holdning til homofili.
Omtale fra forlaget
På begynnelsen av 80-tallet stod prestesønnen Ole-Fredrik Einarsen fram som homofil. Som leder av Åpen kirkegruppe ble han en sentral person i kampen for å endre kirkens holdning til homofili. Vi får et innblikk i hvordan det var å oppleve seg selv som homofil midt i en fordømmende kirke. Boken tar oss med bak kulissene og gir et sterkt innblikk i hvordan kristne homofile jobbet for å endre kirkens holdninger. Boken er et knallhardt oppgjør med en kirke som ikke ønsker å ta ansvar for de skader den har påført homofile opp gjennom årene. Hvordan skal vi kunne tilgi en kirke som ikke vil be om tilgivelse? Gjennom eksempler viser han at vi ikke har kommet så langt i vår aksept av homofili som vi gjerne vil tro. Ole-Fredrik Einarsen (52) er utdannet sosiolog og ansatt som seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Forlag Yeti Consult
Utgivelsesår 2011
Format Heftet
ISBN13 9788299229135
EAN 9788299229135
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Ole-Fredrik Einarsen
Språk Bokmål
Sider 188
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg har derfor laget en liste over 10 privilegier jeg mener heterofile har og som vi homofile ikke har.
Diskriminering handler om hva vi ser og hva vi ikke ser. Diskriminering handler om viljen til å se og om evnen til å se.
Kirkens voldsomme engasjement mot homofile har forundret meg. I en tid da det er uendelig mange oppgaver å fokusere på, hvor krig,sult, urett ødelegger mennesker, velger kirken å legge sine krefter i å hindre kjærligheten mellom to av samme kjønn. Hvordan kan man forklare et slikt fenomen?
At kirken ikke har akseptert meg som homofil har vært like vanskelig for meg, som om min egen familie ikke skulle ha akseptert meg. Om du treffer noen som har blitt utstøtt fra sin egen familie fordi de er homofile, så sier du vel ikke: Kan du ikke bare lage deg din egen familie, eller finne en ny?
Problemet er at folk forusetter at jeg er heterofil inntil jeg har sagt noe annet.
Når vi sammenligner med de fleste andre land i verden har den homofile frigjøringen i Norge kommet langt på kort tid. Det tror jeg de fleste er enige om. Personlig har jeg opplevd at min sivilstatus har fulgt samfunnets lovendringer. Jeg har gått fra å være samboer, til partner og til sist ektefelle, til samme mann over en periode på 25 år. I dagens Norge er det lett å glemme at jeg ble født kriminell. Det er lett å glemme at de rettighetene homofile har i Norge er kjempet frem av relativt få mennesker, på relativt kort tid og under stor motstand.
Flere har sagt til oss at vi kunne jo godt ha invitert til fest eller laget et rituale på egenhånd. Kanskje vi til og med kunne ha funnet en prest som ville velsigne ekteskapet i en kirke. Selvfølgelig kunne vi gjort det. Dette er imidlertid ikke et spørsmål om kreativitet og artige innfall fra enkeltindivider. Å gifte seg er en offentlig handling og det var denne offentligheten som ble tatt fra oss. Vi ble henvist til et skjema og en postkasse. Jeg kan ikke forstå det som annet enn diskriminerende.
Debatten om vi er født eller blitt homofile har pågått i mange år og pågår forsatt. Man kan jo spørre seg hvorfor det er mer interessant å finne ut hvordan vi er blitt de vi er blitt fremfor å spørre hvorfor vi ikke får være de vi er.
[...]Tro kan flytte fjell! Men denne seieren kom ikke fordi hadde sittet og småpratet over kaffekoppene. Den kom fordi noen hamret på kirkens dør inntil døren omsider åpnet seg.
Det er ikke bare homofile som opplever forskjellige kommentarer som sårende. Andre minoriteter opplever det nesten daglig. Språk er ikke bare makt. Språk er med på å forme hvordan vi ser på oss selv og samfunnet rundt oss. Språk er meningsdannende.