Reidun Anette Augustin
Jennys mamma
roman
av Mette Werner (forfatter).
Kolofon 2013 Heftet
Kjøp boken hos
Reidun Anette Augustins eksemplar av Jennys mamma - roman
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Ingen hylle
Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Året er 1959. Med mannen på sjøen strever Marta for å holde mahognien blank og barnet sitt helt og rent, men bak hennes stivede gardiner foregår det noe som ingen må få vite om. Noe som skal kaste lange skygger innover Jennys liv. Fra Jennys dagbok: Herregud, jeg HATER mamma! Har egentlig ikke skjønt det før i dag. Hos Nina. Da jeg lå på sofaen med beina i været og skulle puste. Strevde med å få korsryggen ned i madrassen og pusten forbi halsgropa i det minste. Men det er bare så stramt. Hele brystkassa snørt sammen som med reimer. Tørr ikke å være i kroppen. Vet ikke hvorfor. Vil bare vekk. Hjelp! Jeg blir kvalt. Panikken i armene. Beina som dirrer stivt i lufta, og så plutselig er det noe som gir etter.
Bokdetaljer
Forlag Kolofon
Utgivelsesår 2013
Format Heftet
ISBN13 9788230010396
EAN 9788230010396
Omtalt tid Etterkrigstiden
Omtalt sted Norge
Språk Bokmål
Sider 177
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 1 0 0 0 0Bokomtaler
Dette var en sår bok. Jeg har lest flere bøker der innholdet handler om overgrep, og ofte der en pike eller gutt blir skjendet av en mannsperson. Her er det en mor som forgriper seg på datteren. Det var en vond, men viktig bok.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Det fantes ikke noe bak fasaden hos meg. Bare et slags stumt skrik som var frosset fast i knoklene, uten at jeg noen gang tenkte over det. Jeg hadde alltid følelsen av at jeg hadde vært borte den dagen de andre fikk vite hvordan man skal leve.
Som regel ender jeg i en krøll på gulvet mellom bordet og oppvaskbenken. Blir liggende å holde rundt meg selv mens jeg gråter isen ut av brystet. Store blokker av nedfryst liv løsner og går i fossen.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
