De hemmelighetene som blir best bevart, er de som alle vet om.

Jeg løp forbi minner og følelser: frykt og fiasko og frustrasjon, og den famlende tvilen på hva jeg drev med, som i sin tur førte til at jeg tvilte på den jeg var.

Bader spiser bare egg fra høner som får se fjell med snø på. Javel. Schneeberger-egg. Ok. Synes du ikke det høres fint ut? Jo, det synes jeg da. Sympatisk? Absolutt. Skal vi ligge med hverandre? Ikke nå. En annen gang? Ja.

Legen sier at du fikk ett drypp. Ett drypp? Ja. Altså en midlertidig forstyrrelse av hjernens funksjon. Takk, jeg vet hva drypp er. Legen sier at det kan skje med hvem som helst under sterke påkjenninger. Ok. Du er visstnok fin igjen nå. Du kan bli med hjem. Men legen sier du bør slutte å røyke. Nei. Jo, det sier han. Man skal ikke høre på leger. Neida. Jeg er litt stolt av at jeg fikk et drypp. Ok. Drypp er teater. Jada.

Noen ide om hvor gammel hun var? Vanskelig å si. Jeg fikk ikke sett noe særlig av ansiktet hennes. Men gammel. Av måten hun beveget seg på og inntrykket generelt, vil jeg si i slutten av tredveårene, eller kanskje førti.

Moses vandret i ørkenen i 40 år. Han ville heller ikke spørre om veien.

Menn kjører seg ikke vill - de oppdager bare nye reisemål.

Jeg måtte stadig tenke på at navnene tilhørte døde mennesker, og at navnet stort sett er det eneste som døde mennesker beholder.

Etter hvert som vi blir eldre og kynismen og bitterheten hoper seg opp mot oss gjennom årene, mister vi den barnslige uskylden, og med den forsvinner også sanseevnen som lar oss se inn i menneskenes hjerter. Se dem inn i øynene, sa jeg til meg selv, og når du ser, vil du finne sannheten om hvem de virkelig er. Øynene er sjelens speil; se nøye etter, og du vil finne gjenskinnet av de mørkere sidene.

Det klukket i en bekk ved siden av meg. Jeg fisket frem mobiltelefonen og slapp den uti. Spor meg opp nå, din jævla betongindianer.

I regret that it takes a life to learn how to live.