Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (4)

Pestnetter

av Orhan Pamuk (forfatter) og Ingeborg Fossestøl (oversetter).

Gyldendal 2023 E-bok

Gjennomsnittlig terningkast: 4.29 (7 terningkast.)

21 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

marvikkis' eksemplar av Pestnetter

Lesetilstand

Ønsker meg denne.

Hylle

Ønskeliste

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra forlaget

Året er 1901. Natten faller på. I skjul av et spionfartøy ankommer et kongelig skip den vakre øya Minger – den tjueniende provinsen i det skrantende osmanske riket. Om bord på skipet befinner prinsesse Pakize seg, datteren til den avsatte sultanen, sammen med mannen sin, doktor Nuri, og sultanens personlige overkjemiker, Bonkowski pasja. De har alle hvert sitt oppdrag, men ikke alle vil overleve ukene som kommer. Minger befinner seg på randen av en katastrofe, og det går rykter om en pest – rykter noen ved makten prøver å undertrykke. Men pesten er ikke den eneste morderen. Snart vil verdens øyne rette seg mot øya, der framtiden til et vaklende rike står på spill. Pestnetter er en storslått roman om mystikk, lidenskap, frykt, skandaler og mord fra en av vår tids aller største fortellere.

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2023

Format E-bok

ISBN13 9788205562134

EAN 9788205562134

Genre Historisk litteratur Spenning

Omtalt tid 1900-1945

Språk Bokmål

Sider 680

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 3 3 1 0 0

Bokomtaler

DagS. om Pestnetter av Orhan Pamuk:

16:01, 6. februar 2025

Lagt til en fiktiv øy i Middelhavet møter vi i komprimer form mange av de reelle utfordringene som Tyrkia har møtt i overgangen fra et Osmansk imperium til det Tyrkia vi kjenner i dag. Fra tidlig på 1900 tallet fram til tidlig på 2000 tallet. Vi følger øya Minger like mye som vi følger enkeltpersoner. Pamuk kan hinte og være mer fri i sine betrakninger rundt Tyrkia i dag i denne formen. Et Tyrkia som ikke alltid gjør det lett for en fri presse eller gir en forfatter alt det spillerom han eller hun kan ønske seg. Det er en ordrik og noe seig historie som ikke beveger seg raskt. Opplever også at det en en del gjenntagelser. Et eksempel: Det beskrives hvordan enkelte i et nabolag reagerer i møte med pesten for så når en av personene vi følger besøker nabolaget beskrive det samme nesten ordrett. En sitter med en følelse av at Pamuk har laget en skisse som han så fyller ut. Men så har han glemt å fjerne skissen når den ferdige handlingen er på plass. Jeg føler at grepet på slutten av boken, skal vi kalle det et plott twist eller en litt overraskende endring i perspektivet. Dette grepet er noe av det som løfter boken for min del. Det binder sammen den litt fragmentert og uforløst følelsen jeg sitter med. Jeg har konsumert denne boken som lydbok, innlest av Anders Ribu. Som jeg opplevde hadde en stemme og kadens i lesningen som kledde boken godt. Jeg har hørt på boken mens jeg har hatt mine treningsturer på ski oppe på fjellet. Neste 29 timer med nesten medativ lytting, noe som kanskje har gjort meg mer tålmodig en jeg ellers ville være.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

DagS. siterer Pestnetter av Orhan Pamuk

16:22, 6. februar 2025 Ingen har det som favoritt.

Abdülhamid leste ikke disse romanene selv. En sekretær eller aldrende palassansatt med vakker stemme som hadde vunnet sultanens tillit, satt bak et skjermbrett ved sultanens seng om kvelden og leste for ham. En periode var denne oppleseren den samme som påklederen, men senere tok lojale palasspasjaer over oppgaven. Når Abdülhamid var i ferd med å sovne, hørtes et «nok» fra sengen, og straks etter falt han i søvn. Det hendte også at den betrodde palassleseren forsto av den lange stillheten at Hans Majestet Sultanen, verdens grunnmur, hadde sovnet, og han listet seg forsiktig ut bak skjermbrettet. Hver gang en roman var lest ut, skrev sekretæren et lite notat på siste side – «lest» – slik den kinesiske keiseren stemplet «sett» med rødt blekk på utsiktsmalerier han likte. For, som alle paranoide og hevngjerrige mennesker, var Abdülhamid utstyrt med en utmerket hukommelse, og skulle en sekretær komme i skade for å lese en roman som sultanen allerede hadde fått opplest sju år tidligere, ble……..

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket