2016
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Sjarmerende, morsomt og sårt om Vildes overgang fra pur ung til nokså ung.
hvis ingen ville merkeom vi forsvanthvor lenge kunne vi da væraborte
Vilde venter spent og utålmodig på at livet skal komme i gang. Noe må hende!Så begynner ungdomsskolen. Og ungdomsskolen kommer med muligheter, og med Susanne. Fra nå av skal de to alltid være sammen!
Men Vilde blir forelska i Lars. Og så i Peder..Og selv om forholdet til Peder ikke er så fint som det kanskje burde være, danner det en avstand til Susanne - en avstand som gjør det vanskelig for Vilde å være der for henne når hun trenger henne som mest.
I langdiktet Kanskje det er hjertet.skriver Helene Guåker skarpt om en ung jentes overgang fra pur ung til nokså ung, med all den nervøsitet og sitrende forventning det innebærer, i.en finstemt balansegang mellom usikkerhet og overmot. Det hele formidlet i et klart, suggererende språk, hvor formen gir stoffet en særegen kraft.
da Susanne endelig sier noe, sier a det som at hu har tenkt på det lenge, hu sier: Skal vi lage ei pakt, eller vi må lage ei pakt, og jeg spør hva slags pakt, og hu sier at det må væra ei slik pakt som sier eller gjør eller betyr at vi kan stole på hverandre, og aldri svikte, og aldri bryte pakta, og det vil jeg, eller jeg vil i hvert fall litt, ikke gjøra noe farlig, men jeg kan godt væra med, og jeg sier ja, prøver å si det med overbevisning, klart jeg er med, jeg er med
.
Omslagsdesign av Inga Sætre.
.
Anmelderne sier:.
«Gjenkjennelig, tilgjengelig og ømt om ungdomstid. (...) Guåkers dikt om 'et knust hjerte, et blått øye' anbefales alle.»Maya Troberg Djuve, Dagbladet.
«Stram og original. (...) Helene Guåker har levert ei topp ungdomsbok.»Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788205490017
EAN 9788205490017
Språk Bokmål
Sider 84
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketdet er ingen som egentlig
kjenner meg
eller er det jeg
som ikke kjenner noen
rykter med skarpe kanter
de kan ikke pusses ned
eller skrapes bort, skarpe
firkanter, rykter
sånne som ikke er sanne,
men er det likavæl
sånne rykter er det vel ingen som vil ha på seg
jeg gir vel faen
jeg prøver å gi faen
jeg kommer ingen veg hvis jeg ikke gir faen
hjertet mitt
hvem vil væra der
når det sprekker
gresset vi en gang gikk på, benkene
vi klina på, busslommene
vi stoppa på
leiligheten, bilen, kinoen, stranda
der er vi
der var vi
her er jeg
kan du høre meg?