Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En forfatter tar på seg et oppdrag fra en spillefilmprodusent og reiser til Kongo for å skrive et manus om de to dødsdømte norske fangene Tjostolv Moland og Joshua French. I militærfengselet i Kinshasa presenterer de to ham for den «brutale og sanne historien» om hva som egentlig skjedde da sjåføren deres ble skutt og drept på en jungelvei i Øst-Kongo i 2009. Men kan forfatteren stole på «sannheten»? Var de to eks-soldatene oppriktige, eller dekket deres fortelling over noe annet og mer betent? Basert på virkelige hendelser er Kongonotatene en roman om et land i krise og om en sannhetsforståelse i sammenbrudd. Forfatteren strever med å finne ut av hva han kan tro på i Kongo, men langsomt avdekkes likevel en mørkere og mer brutal virkelighet som også kommer til å påvirke forfatterens eget liv, hans forståelse av sin egen bakgrunn, og den rollen han prøver å innta som skrivende menneske i spennet mellom diktning og tvilsomme sannheter. Anmelderne mener: "Eg vil påstå at ingen norske forfattarar - eller kritikarar - har eit betre grep om forholdet mellom fiksjon og fakta enn Frobenius. Han ser risikosonene, han ser nyansane, og han ser dei frå ulike og til dels overraskande vinklar. Så også denne gongen. Det er i dette rommet romanen verkeleg står fram." Marta Norheim, NRK "... interessant, troverdig - og ganske skremmende." Torborg Idland, Fædrelandsvennen "I Kongonotatene gir romanformatet rom for motstandspreget stillstand og tvil om egen posisjon. Denne tvilen er i seg selv et tynnslitt litterært grep i afrikalitteraturen, der tallrike romanpersoner famler i mørke. Men hos Frobenius (...) får tvilen ny betydning; nettopp gjennom den omfattende litterære diskusjonen, i form og fortelling, som Kongonotatene målbærer." Tonje Vold, Morgenbladet "Kongonotatene er blitt en uhyre reflektert og klok roman om en vanskelig og betent sak." Turid Larsen, Dagsavisen
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788205512108
EAN 9788205512108
Genre Biografisk litteratur
Omtalt person Joshua French Tjostolv Moland
Språk Bokmål
Sider 302
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En fin bok basert på virkelige hendelser og som gir en god leseopplevelse.
En forfatter drar til Kongo for å skrive et manus om de to dødsdømte norske fangene Tjostolv Moland og Joshua French. I militærfengselet i Kinshasa presenterer de to han for den «brutale og sanne historien» om hva som egentlig skjedde da sjåføren deres ble skutt og drept på en jungelvei i Øst-Kongo i 2009. Men kan forfatteren stole på «sannheten»? Var de to eks-soldatene oppriktige, eller dekket deres fortelling over noe annet og mer betent?
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSinnssykdom kan naturligvis også sees som en helt rasjonell tilpasning til en sinnssyk verden.
R.D.Laing
Men én ting jeg har tenkt på, er at folk som lever på kanten av loven overdriver, ljuger og dekker til sannheten hvis de får sjansen til det, også når de ikke trenger å gjøre det. Det blir en vane. Kanskje det er en måte å tøffe seg på, men også en form for beskyttelse. Du trenger alltid en utvei. Etter hvert blir det enklere å ljuge.
Alt var grovt og brutalt og korrupt, og ingenting virket. Det var ikke bare verre enn før de forhatte belgiske rasistene forlot Zaire. Det var verre enn før kolonitiden i det hele tatt begynte.
Christopher Hitchens, African Gothic
Betjentene sto som en vegg mellom meg og Kongo, og med ett skjønte jeg at dette ikke var et spill.
Kanskje ville de ikke slippe meg inn i landet.
Skammen brant i pannen da jeg fisket fram 40 dollar fra bukselomma og la dem på benken mellom oss. Betjentene stirret foraktfullt på sedlene, som om det var jeg som hadde iscenesatt denne skitne lille handelen. Jeg var visst den korrupte, banditten som lå tynt an.
Men ikke et ord ble sagt, og så var sedlene borte. Kofferten ble pakket sammen igjen, og passet og vaksinasjonspapirene returnert. Velkommen til Kongo. Som hviskende gjenferd forsvant betjentene gjennom hallen, og jeg kunne spasere uhindret inn i republikken.
Jeg prøvde å formulere noe om hvilken filmhistorie jeg ville skrive – klargjøre karakterenes motivasjon, deres ønsker og skjulte begjær, antagonistenes vilje – men dag for dag følte jeg at det ble mer uoppnåelig. Jeg visste ikke nok om hva en tydelig filmfortelling besto av. Jeg hadde lest noen bøker om dramaturgi, men jeg syntes det virket umulig å skrive på den måten. Når læremestrene skrev at manusforfatteren måtte kjenne sin hovedkarakter, alle sider ved ham, forsto jeg ikke det. Når jeg skrev, prøvde jeg å oppdage noe som var skjult. Ikke vise fram noe jeg allerede visste. For meg var skrivingen en utforskning av et ukjent funnsted. Jeg forsto ikke poenget med å skrive to setninger om «karakterens vilje» når jeg ikke visste hvem «karakteren» var eller hva han hadde gjort.
Som om jeg – uten å vite det – ville forestille meg at jeg skrev en sannhet utkledd som løgn, mens jeg i virkeligheten skrev en serie av løgner forkledd som sannhet.
Jeg antok at han ikke var så interessert i en gåte som ikke hadde noe svar, en historie hvor heltene var upålitelige og tvilsomme og skurkene var ofre og sannheten var blitt borte i en jungel av giftig informasjon.
Å skrive en roman er en forferdelig opplevelse. Ofte faller håret av hodet, og tennene råtner opp. Jeg blir alltid irritert av folk som påstår at å skrive fiksjon er en flukt fra virkeligheten. Det er et dypdykk i virkeligheten, og det er sjokkerende for hele systemet.
FLANNERY O'CONNOR