Nødutgang

av Kristín A. Sandberg

Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (0)

Nødutgang

av Kristín A. Sandberg (forfatter).

Cappelen 1993 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 6.00 (1 terningkast.)

3 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Ida Heiseldals eksemplar av Nødutgang

Lesetilstand

Skal lese denne

Hylle

Romantikk

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Romanen handler om en kvinne som alt fra barndommen av leter etter en "utgang", eller som tittelen sier; en "Nødutgang". Hun finner den ikke, men møter "Mannen", som har sin egen nødutgang. Boken er forfatterens første roman.

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Cappelen

Utgivelsesår 1993

Format Innbundet

ISBN13 9788202130695

EAN 9788202130695

Språk Bokmål

Sider 104

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

1 0 0 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Karen Patricia siterer Nødutgang av Kristín A. Sandberg (side 94)

19:19, 25. juli 2010 1 har det som favoritt.

Jeg la meg ved siden av ham og lukket øynene. Så ba jeg til Gud om at jeg måtte bli litt mindre vanskelig og at Han måtte styrke nakkemusklene mine slik at hodet ikke ble så tungt å bære. En dag Han fikk tid.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Karen Patricia siterer Nødutgang av Kristín A. Sandberg (side 33)

19:20, 25. juli 2010 2 har det som favoritt.

Den spanske maleren var som skapt for å være i verden. Vi passet dårlig sammen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Karen Patricia siterer Nødutgang av Kristín A. Sandberg (side 23)

19:15, 25. juli 2010 1 har det som favoritt.

Jeg skriver på et brev. Sirlig fører jeg setningene opp etterhvert som de tyter ut. Noen setninger handler om hvordan noe begynte å grave inni meg. Om hvordan jeg begynte å uthules innenfra. Helt fra jeg som lite spedbarn blodig dumpet ned i min mors hvite seng, satt noe der og grov. Ingen gribb. Ingen lerke. Jeg har aldri sett den, men helt tydelig kjent kloen, følt vingen mot hjertet. Skrapende mot huden for å komme ut. Jeg har kjent den bakse med vingene. Vilt og skremt når noen kommer for nær.

Godt sagt! (0) Varsle Svar