Bokelskere.no

Etter at K.O. Knausgård har gitt ut fem av de seks bebudete bindene i sin bokserie Min kamp, er det blitt et skille mellom de som leser bøkene og de som ikke leser dem. Det som overrasker meg er ikke at folk ikke leser bøkene, eller for den saks skyld, bøker generelt, men mengden av svake argumenter for å velge å avstå fra å lese disse romanene. Jeg vil ikke tvinge folk til å lese verken det ene eller det andre, men jeg mener det bør legegs bedre argumenter enn disse til grunn. For eksempel at man ikke har lyst.

1: Boka er for lang. (Og nært beslektet: Det blir for mange sider med seks bøker på 600 sider)

2: Jeg synes Knausgårds prosjekt er for kommersielt

3: Hadde jeg ønsket å lese om onani og for tidlig sædutløsning, kunne jeg lest et pornoblad

4: Jeg leser heller mine egne dagbøker enn Knausgård sine

5: Dette har jeg sikkert lest før, hos Mykle eller Proust

Ja, det er kanskje lett å uttale seg om ting man ikke har lest. Jeg forstår det slik at du mener at endel har en tendens til å forhåndsdømme Knausgård uten å ha lest ham. De avstår å lese ham fordi de har hengt seg opp i noe i debatten om ham, som strider mot deres egne prinsipper, og så undersøker de ikke selv om de liker det eller ikke, ved å lese bøkene selv. Jeg har nylig begynt å lese bok nummer en, og jeg syns han skriver drivende godt! Han er et fortellertalent! Det er en spennende kombinanasjon mellom selvbiografi og romanform. Det usagte kommer frem som en underliggende spenning, et drama, selv om han setter ord på alt.

Hei, Vilde! Ja, det er vel som du sier; Det er lett å uttale seg om ting man ikke har lest. Og jeg er jo en av de som har uttalt meg uten å ha lest. Og jeg uttaler meg nok vel så mye om eksponeringa og mediekjøret rundt forfatteren, som selve personen og hans forfattertalent. Poenget mitt er ikke å forhåndsdømme, men å vise hvilken motsatt effekt det har når blesten rundt ham som person blir så stor. Jeg velger å tro at Knausgård vet hva han gjør. Det er et sjansespill, han "vinner" mange tilhengere, og så er det noen som meg, som helt mister nysgjerrigheten.

Men kanskje, når stormen har lagt seg, og mediene har funnet et nytt bytte; Kanskje jeg tar fram den Knausgårdboka, som jeg til min forskrekkelse glemte å avbestille i bokklubben ...

Hei Kari.

Takk for et meget reflektert svar. Ja, for mye eksponering kan ha motsatt effekt. Det er kanskje det vanskeligste av alt - å begrense seg. Det er en balansegang, dette, om man har mye på hjertet, å få sagt det man vil si, og samtidig holde igjen...Knausgård har lagt ut på et prosjekt som er risikabelt, fordi han viser sitt innerste helt åpent og ukritisk. Og nå da folk kritiserer ham, så kritiserer de hans innerste sjel. Men jeg har ikke lest mer enn litt av den første boken, så jeg syns det er vanskelig å si så mye om Knausgård. Det lille jeg har lest er iallfall svært godt skrevet.

Når såpass mange føler for å forsvare at dei ikkje les bøkene er det jo i seg sjølv eit godt argument for å lese dei.

Eg trur imidlertid framleis at eg vel å seie 'meh … '.

En så til de grader overeksponering av forfatter og bokprosjektet hans, resulterer i en skikkelig turn off for mitt vedkommende. Jeg er overhode ikke nysgjerrig på hverken forfatter eller noe av det han har skrevet.

Selv tror jeg at bokmarkedet har blitt for virkelighetsmettet, hvis det er et ord.

Uansett, mellom det selvbiografiske, det hverdagslige som plutselig ble populært har mange blitt litt oppgitt. I tillegg er det noe sånn som for mye oppmerksomhet, og da mener jeg ikke bare at det blir så hypa opp at det aldri kan leve opp til ryktet, men at man har fått en forfatter så langt oppetter ørene at man vil ha alt annet enn!

Så, jeg avventer, kanskje en gang i fremtida, men akkurat nå får den selvbiografiske hverdagsvirkelighets-bølgen meg til å føle meg sjøsyk og desperat etter en god historie.

Jeg ser poenget ditt, Enna, og jeg er langt på vei enig. Jeg er også metta av å lese side opp og side ned om alle Knausgårds bekjentskaper, familie og venner som skal uttale seg om realitetene og sannheten i bøkene. Det er vel heller ikke det mest givende å lese intervjuer med Knausgård selv, til det er det for lite subatns i det som blir trukket fram. Og det var derfor jeg syntes femmeren var så deilig å lese, fo her fikk vi nettopp den gode historien. Jeg har blitt fascinert og interessert av det essayistiske i de tidligere bøkene, særlig i nummer en og tre, men i femmeren er han tilbake til historiefortellingen, som han gjør bedre enn mange andre, slik vi husker det fra En tid for alt. Dessuten viser han at han klarer å binde sammen bøkene, særlig gjenom det mangesidige jeget som belyses forskjellg fra tekst til tekst. Men skal jeg være helt ærlig, og det skal man jo, så tror jeg ikke jeg hadde hatt den samme gleden av å lese alle seks bøkene etetr hverandre uten stopp/pause. Så kanskje er jeg tatt av hypen jeg også, men på en positiv måte. Jeg gleder meg til de nye bindene kommer ut hele tiden

Jeg har vel en minst like dårlig grunn sjøl: Nå har bøkene vært hypa så lenge at det bare blir flaut å kaste seg på bølgen. Kall det gjerne barnslig, men når så mange er så positive til ei bok, en film, ei plate eller hva det nå måtte være, blir jeg alltid litt skeptisk.

haha. Det er egentlig en god grunn, så lenge det er den første, at du ikke ønsker å lese de så lenge etter at de er blitt hypa. På den annen side så er det jo dette som kanskje er det beste med hele serien: Det er andre mennesker enn oss bokelskere som faktisk diskuterer god litetratur, for det må vi være enige om at det er. Og som en litterat synes jeg det er flott at også Knausgård ka få bred omtale i mediene, ikke bare Anne B. Ragde, politikere når de slipper biografier og krimforfattere.

Men behold skepsisen til "hypa" ting, jeg har den delvis selv også, men akkurat her mener jeg faktisk det er verdt å lese uansett, litt som med Ringenes herre, som også ble oppjustert etter filmene. Noen bøker kan faktisk være bra selv om mange liker dem :)

Jeg begynte på første bind, og avbrøt etter ca 200 sider, det var absolutt ikke dårlig, men heller ikke så bra at jeg ønsket å lese 3-4000 sider til. Jeg har alt for lite tid til å lese, og da ser jeg ingen grunn til å bruke den på dette. Ser jeg her kommer under kategori 1, som de fleste andre, men mener at det er et gyldig argument

Grunn 2 må jeg likevel si meg uenig i, prosjektet var ikke kommersielt. Jeg husker at jeg leste om det i morgenbladet en stund før det ble kjent, og da var det virkelig ingen som trodde at dette skulle selge mye.

Æ synes boka bare virker uintresan. Uansett er det her en type bok som ikke e meg av interesse så lenge det ikke er personer som æ e spesielt inntressert i. Dermed gidd æ ikke bruke flere 1000 sider på en bok serie som etter all sannsylighet kommer til å kjede vettet av meg.

"Type bok jeg ikke er interessert i så lenge det ikke er personer som jege r spesielt interessert i". Jeg mener ikke å føre et korstog for Min kamp her, men dette er heller ikke et godt argument, synes jeg. Dette er ikke SeogHør, elelr en dokumentarisk biografi. Det er en roman, en skjønnlitterær tekst, som lever på sine egne premisser, ikke på karakterenes "virkelige" liv, selv om enkelte aviser framhever detet som viktig. Da, Marianna, hr jeg mer sans for argumentet ditt om at boka virker uinteressant :)

Jeg leser ikke Knausgård - fordi jeg ikke har lyst.Det enkle er ofte det beste :p

Helt enig. Knausgård har ikke klart å friste meg til å lese disse bøkene, så da gjør jeg det heller ikke. Men for all del, det er fullt mulig jeg blir fristet til å gjøre det en gang i framtiden.

Her er en god grunn: De 6 bøkene er på 600 sider hver, og gir dermed 3600 sider. Hvis jeg skal velge 3600 sider å lese, vil jeg sette sammen en bukett bøker som garantert ikke består av 6 ganger Knausgård.

Det kan forøvrig bli en artig diskusjon her på Bokelskere: Hvilke 3600 sider vil du lese, hvis du kan velge? Så får vi se, hvor mange som svarer 6XK.

Jeg er ikke i tvil: 6XK.

Helt ærlig, Roger, selv som Knausgård-tilhenger, så er jeg ganske sikker på at jeg kunne satt sammen 3600 sider som er gode, og sikkert også bedre, enn de seks bøkene i Min kamp-serien. Men det er heller ikke poenget mitt. Man kan strengt tatt ikke vite om en bok er god eller ikke før man har lest den. Og når man først leser en god bok, er det uvesentlig hvor lang den er, egentlig er det vel slik at gode bøker burde vært lengre enn 600 sider. Dessuten så fungerer bøkene til Knausgård uavhengig av hverandre, noe ikke minst femmeren viser tydelig, der mange tråder er gjenkjennelige fra tidligere bøer, uten at det blir påtrengende eller Så for meg er det ganske enkelt, jeg leser gjerne disse bøkene, så lenge jeg trivdes veldig godt i de to første bøkene hans.

Men jeg skal ikke tvinge noen til å lese dem, og jeg tror ikke mange vil velge 6XK :) Skal jeg dytte inn en bok folk heler bør lese, korte 110 sider, så anbefaler jeg Knutar av Gunhild Øyehaugen. Hva er topp-tipset ditt?

Tips til korte bøker:

1984 av George Orwell Den gamle mannen og havet av Ernest Hemingway Very far away from anywhere else av Ursula LeGuin