Hans Henrik Jæger (1854–1910) var en norsk forfatter, anarkist og bohem. Jæger har preget norsk litteratur mer som eksempel ved sitt liv enn den litteraturen han skrev, til tross for at bøkene hans ble beslaglagt av myndighetene og sendte forfatteren i fengsel. Jæger kom til å øve innflytelse på det intellektuelle miljøet i Norge i 1880-årene ved å danne midtpunktet i en gruppe av studenter og kunstnere, den såkalte Kristiania-bohemen, som vendte borgerskapet og karrieren ryggen.
Jæger debuterte med en filosofisk avhandling om Kants fornuftkritikk, utgitt i 1878 sammen med dikt av hans venn Gunnar Heiberg. Jæger påpekte at Kants filosofi fører til praktisk idealisme. I Studentersamfundet erklærte han seg som tilhenger av determinisme og forkastet all moral og religion.
Som person var Jæger hensynsløst ærlig, behersket ironisk, var dialektisk skolert og sannhetssøkende, men samtidig en idealist og en fantast som ofret hele sin borgerlige eksistens for sine meninger. Etter at han var blitt fratatt sitt arbeid som stortingsstenograf og blitt nektet å studere i Norge, dro han til Paris, hvor han fortsatte sine filosofistudier.
Andre verker han skrev er Kristiania-Billeder (1888), Novelletter (1889) og Socialismens ABC (1910) (ikke fullført). Han hadde også planer om et verk om Jean-Jacques Rousseau – Pierre-Joseph Proudhon – Karl Marx, en Metafysik og Bibelens anarki, men døde av kreft før noen av disse planene var ferdige.
Utgitte verk:
Romaner
Fra Kristiania-Bohêmen, 1885
Syk kjærlihet 1893
Bekjendelser, 1902
Fængsel og fortvilelse, 1903
Skuespill
Olga, 1883
En intellektuell forførelse, 1884
Sakprosa, debatt
Kants fornuftskritik, 1878
Min forsvarstale i Højesteret, 1886
Hans Jægers sidste ord i Bohême-sagen, 1888
Anarkiets bibel, 1908

Hans Jægers "Fra Kristiania-bohemen" (bd. 1) er en sentral roman fra 1885 som skildrer Kristianias bohemmiljø, sosiale og økonomiske forhold, og en konvensjonell moral som ødelegger unge menneskers liv. Boken ble beslaglagt, og Jæger ble dømt for brudd på blasfemi- og bluferdighetsparagrafene i straffeloven, noe som gjorde saken til en viktig del av norsk sensurhistorie og debatten om ytringsfrihet.
Handling og tema:
- Romanen handler om skjebnen til begavede unge mennesker som ødelegges av de rådende samfunnsforholdene og den borgerlige kjønnsmoralen.
- Den beskriver bohemkulturen i Kristiania på 1880-tallet, med fokus på de økonomiske og sosiale forholdene i den voksende byen.
- Boken angriper det Jæger ser som "åndsfattigdommen og elendigheten oppe" – de tre store "granittsøyler" av moral, kristendom og borgerlig rettsbegrep.
Rettssaken og konsekvenser:
- Boken ble utgitt i 1885, men beslaglagt av Justisdepartementet samme dag på grunn av sitt "usedelige innhold".
- Jæger ble dømt til 60 dagers fengsel for brudd på straffeloven.
- Saken var en viktig del av debatten om ytringsfrihet i skjønnlitteratur og ble en del av den moderne gjennombruddet for både politisk og litterær utvikling i Norge.
Kulturell betydning:
- "Fra Kristiania-bohemen" er en viktig roman som synliggjør de sosiale og kulturelle spenningene i samtiden.
- Den bidro til å definere og skildre det som senere ble kjent som "Kristianiabohemen" – en gruppe kunstnere og kulturpersonligheter som utfordret samfunnets normer.

Hans Jægers «Fra Kristiania-bohemen» bind 2, ofte kalt «Bekjendelser», handler om de erotiske bekjennelsene til bohemen og trekantdramaet mellom Jæger, Christian Krogh og hans kone, Oda Krogh. Boken ble trykket i et lite, nummerert opplag i Frankrike sammen med «Fængsel og Fortvilelse» for å unngå sensur, men ble likevel beslaglagt da den kom ut i 1902-1903.
Innhold og tema
- Boken er en del av Hans Jægers selvbiografiske trilogi.
- Den fokuserer på det erotiske trekantdramaet mellom Jæger selv, Christian Krogh og Oda Krogh.
- Som resten av trilogien er den et angrep på de "tre granittsøylene" som Jæger anså for å
opprettholde "åndsfattigdom" og "elendighet": moralen, kristendommen og det borgerlige rettsbegrepet.
Utgivelse og sensur
- «Fra Kristiania-bohemen» ble utgitt i flere bind, der bind 1 er den mest kjente, som ble beslaglagt i 1885.
- For å unngå sensuren som rammet de foregående utgivelsene av trilogien, ble de senere bindene trykket i et lite, nummerert opplag på 250 eksemplarer i Frankrike.
- Til tross for forsøket på å omgå sensuren, ble bøkene, inkludert bind 2, beslaglagt da de ble brakt til Norge, i henholdsvis 1902 og 1903.
Historisk og litterær kontekst
- Hans Jæger var en sentral skikkelse i Kristiania-bohemen og et forbilde for kunstnere som Edvard Munch og August Strindberg.
- Bøkene hans representerte et radikalt brudd med den konvensjonelle moralen og ble sett på som provoserende.
- "Fra Kristiania-bohemen" utforsket hvordan samfunnsforhold og den borgerlige seksualmoralen ødela unge, begavede mennesker, slik det skjedde med romanens karakterer Herman Eek og Jarmann, ifølge Goodreads.

"Syk Kjærlihet" er et selvbiografisk verk av den norske forfatteren og bohemen Hans Jæger, publisert i 1893, og som ble øyeblikkelig forbudt i hele Skandinavia. Det er den første delen av Jægers erotiske bekjennelsestriloogi, som utforsker forholdet mellom Jæger selv, Christian Krogh og Oda Krogh. Selv om du spesifiserte en utgave fra Pax i 1989, er det viktig å merke seg at den opprinnelige utgivelsen var i 1893, og den ble da sett på som skandaløs.
Om boken
Forfatter: Hans Jæger.
Utgivelsesår: 1893.
Sjanger: Selvbiografisk og erotisk bekjennelse.
Handling: Boken omhandler et trekantforhold mellom Hans Jæger, Christian Krogh og den innflytelsesrike Oda Krogh.
Konsekvenser: Boken ble raskt forbudt i Skandinavia.

"Bekjendelser" av Hans Jæger er et selvbiografisk verk, utgitt i 1989, som utforsker et trekantforhold mellom forfatteren selv, Christian Krogh og hans kone Oda Krogh, og er en del av Jægers trilogi om bohemenes erotiske bekjennelser. Verket var, sammen med de andre bøkene i trilogien, underlagt sensur og ble opprinnelig trykt i et begrenset opplag i Frankrike etter at den første boken, "Syk Kjærlihet," ble forbudt i Skandinavia.
Om boken og Jæger
Forfatteren: Hans Jæger var en forfatter, anarkist og bohemkonge som levde fra 1854 til 1910, og som hadde stor innflytelse på kunstnere som Edvard Munch og August Strindberg.
Innhold: "Bekjendelser" er det andre bindet i Jægers selvbiografiske trilogi, som også inkluderer "Syk Kjærlihet" og "Fængsel og Fortvilelse". Bøkene handler om Jægers erotiske bekjennelser og et trekantforhold han opplevde med Christian Krogh og Oda Krogh.
Sensur: Da den første boken i trilogien, "Syk Kjærlihet," ble utgitt i 1893, ble den umiddelbart forbudt i hele Skandinavia. Som et forsøk på å omgå sensuren, ble de påfølgende bindene, inkludert "Bekjendelser," trykt i et opplag på 250 nummererte eksemplarer i Frankrike. Disse bøkene, utgitt i 1902 og 1903, ble likevel beslaglagt da de kom til Norge.
Utgivelsen fra 1989: Pax forlag utga "Bekjendelser" i heftet format i 1989.

"Fængsel og fortvilelse" av Hans Jæger er et heftet verk som er den tredje og siste delen av hans selvbiografiske og selvutleverende trilogi om bohemenes erotiske bekjennelser, utgitt i 1989. Boken omhandler trekantforholdet mellom Hans Jæger, Christian Krogh og Oda Krogh.
Mer om boken:
Trilogien: Boken er en del av en trilogi som består av "Syk Kjærlihet", "Bekjendelser" og "Fængsel og Fortvilelse"
Innhold: Verket er en selvbiografisk og selvutleverende fortelling om bohemenes erotiske bekjennelser.
Handling: Den handler om trekantforholdet mellom forfatteren, Christian Krogh og den tilbedte Oda Krogh.
Utgivelsesår: Mens selve boken ble utgitt i 1989, ble originalverket først publisert i 1903.

Hans Jæger bød generøst på sitt eget og andres liv i sine åpenhjertige romaner, der prosjektet gikk ut på å skrive om sitt eget liv. Hundre år skulle det ta før noen andre våget å skrive om livet hans.
Dette er en omfattende biografi om Hans Jæger, Kristianiabohemens ubestridte leder. Det er Kjetil Bjørnstad som har tatt på seg oppgaven, og han har arbeidet med stoffet i mange år. Hans Jæger hadde en urolig barndom, han ble tidlig erotisk orientert, var en dyktig sjømann, ble siden filosofistudent, stortingsreferent, ateist og talsmann for fri erotisk utfoldelse.
Om alt dette skriver Bjørnstad, og han bruker førstehånds kilder, først og fremst brev og Jægers egne kompromissløst ærlige romaner. Mye av Jægers liv har ligget i mørke, og spesielt når det gjelder de 20 siste årene av livet hans mener Bjørnstad å kunne bringe fram mye nytt stoff.