Hans Henrik Jæger (1854–1910) var en norsk forfatter, anarkist og bohem. Jæger har preget norsk litteratur mer som eksempel ved sitt liv enn den litteraturen han skrev, til tross for at bøkene hans ble beslaglagt av myndighetene og sendte forfatteren i fengsel. Jæger kom til å øve innflytelse på det intellektuelle miljøet i Norge i 1880-årene ved å danne midtpunktet i en gruppe av studenter og kunstnere, den såkalte Kristiania-bohemen, som vendte borgerskapet og karrieren ryggen.
Jæger debuterte med en filosofisk avhandling om Kants fornuftkritikk, utgitt i 1878 sammen med dikt av hans venn Gunnar Heiberg. Jæger påpekte at Kants filosofi fører til praktisk idealisme. I Studentersamfundet erklærte han seg som tilhenger av determinisme og forkastet all moral og religion.
Som person var Jæger hensynsløst ærlig, behersket ironisk, var dialektisk skolert og sannhetssøkende, men samtidig en idealist og en fantast som ofret hele sin borgerlige eksistens for sine meninger. Etter at han var blitt fratatt sitt arbeid som stortingsstenograf og blitt nektet å studere i Norge, dro han til Paris, hvor han fortsatte sine filosofistudier.
Andre verker han skrev er Kristiania-Billeder (1888), Novelletter (1889) og Socialismens ABC (1910) (ikke fullført). Han hadde også planer om et verk om Jean-Jacques Rousseau – Pierre-Joseph Proudhon – Karl Marx, en Metafysik og Bibelens anarki, men døde av kreft før noen av disse planene var ferdige.
Utgitte verk:
Romaner
Fra Kristiania-Bohêmen, 1885
Syk kjærlihet 1893
Bekjendelser, 1902
Fængsel og fortvilelse, 1903
Skuespill
Olga, 1883
En intellektuell forførelse, 1884
Sakprosa, debatt
Kants fornuftskritik, 1878
Min forsvarstale i Højesteret, 1886
Hans Jægers sidste ord i Bohême-sagen, 1888
Anarkiets bibel, 1908
Sist sett
