Det er noen bøker som sitter deg lenge etter at du har lest dem, og som du tenker tilbake med en god følelse, så god følelse at du er usikker på om det er lurt å lese dem igjen.
Lista bærer nok preg av at jeg var ung på 80-tallet.
Denne var en gripende leseopplevelse og var lenge en stor favoritt.
Jeg elsket Erlend Loe på 90-tallet. Både Tatt av kvinnen og Naiv super ble kultbøker som beskrev en hel generasjon med ironisk distanse. Når jeg nå i 2017 leste Doppler så ble jeg bare irritert! Derfor våger jeg ikke røre disse igjen.
Denne leste jeg på fransk, den hadde et så enkelt språk at det var mulig. Enkelt, men vart og effektfullt.
En sjelsettende historie fra menneskets begynnelse. Jeg slukte hele serien tidlig i tenårene.
Sjokkerende og vart
Dag Solstad er en super forfatter, men denne fikk en spesiell betydning da jeg satt i utlandet og følte meg ensom og langt hjemmefra. Og plukket jeg opp denne boken og leste historien fra min barndoms "grend"
Denne tror jeg holder seg, men jeg tror ikke sinnet og friskheten en tenåring leser denne med kan gjenfinnes.
Mitt første møte med en fransk psykoanalytisk litteraturtradisjon. Funnet i mors bokhyller en gang på 80-tallet. Det er nok andre forfattere som bringer denne litterære tradisjonen til betydelig større høyder.