En liste for meg selv, men jeg tar likevel imot innspill, særlig nyere poesi.
Viser 6 svar.
Kan anbefale Grovt øye (2013) av Vemund Solheim Ådland -- en uforlignelig, underlig, klok poet med et utrolig finstemt og potent, og ikke minst lyrisk, språk. (Her mer utfyllende om både ham og boka: http://www.vinduet.no/Artikler/Under-et-haardere-oeye)
Takk! Jeg vil låne den neste gang jeg er innom biblioteket (det blir vel imorgen). Jeg må imidlertid si at jeg likte din anbefaling, men den voldsomme panegyrikken i Vinduet gjorde meg litt ullen
OK, stryk parentesen, jeg skjønner at den teksten kan bli litt mye for en som ikke har lest boka på forhånd (etter at du har lest den, derimot).
Jeg ville bare si det var en fin sak dette her, en fin, liten bok, og takk for anbefalingen; jeg tror det ville tatt en stund for meg å finne frem til den hvis du ikke hadde gjort meg oppmerksom. Ådlands måte å føre ordet på er uvanlig og frisk. Noen av diktene fanget meg, mens andre slo meg som litt fikse pga svært gjentakende motiver og ordbruk (f.eks. ordet truse og fargen rød). Men så liker ikke jeg f.eks. Tranströmer fordi det eneste han skriver om er fargen grønn, hah. Men i det store: noe nytt og fint, en klar stemme, selvsagt fra Bergen, jeg må nok flytte dit en gang og ta noen lange skåler. Keep 'em coming hvis du vil anbefale mer poesi.
Lese meir García Lorca, kanskje?
Hvis jeg får blod på tann etter den første, så vil det være vanskelig å utelukke. Men jeg er begrenset til oversettelser.