Jeg er en kjip, kynisk faen. Jeg ler høyt og ufølsomt av moshimoshi-bøker kun konstruert for å få hormonelle kvinns (som meg selv) til å grine. Er så tøff atte. Men det imaget går jo rett i dass så fort jeg leser noen av disse. (Lista vokser etterhvert - på sittende bak kommer jeg bare på ei bok. Blond idag.)
App app app! Jeg hører hånfliringen, og vil bare melde at jeg har IKKE sett filmen, og jeg leste denne perlen FØR den ble poppis og kom i chic-lit-utgave med motbydelig jentete omslag. Det er en mor-datter-historie i denne boka som reduserer meg til en sippende bylt hver gang - og det har blitt iallfall ti ganger.