Bokelskere.no

Mediciætten 1
En roman fra renessansens Italia med fyrsten Lorenzo de Medici, maleren Sandro Botticelli og en av malerens modeller, blomsterpiken Flora, i hovedrollene.

Mediciætten 2
Historisk roman fra Firenze på 1500-tallet. Forfatteren har grepet fatt i historien om det uekte Medici-barnet som ble pave under navnet Clemens VII. Tiden er preget av overgangen mellom ung- og høyrenessansen. Motsetningene er store, på den ene siden vold og maktkamp, på den andre siden et blomstrende kunst/kulturliv.

Mediciætten 3
Tredje bind i romanserien om Medici-slekten. Ganske ung ble Caterina giftet bort til kronprinsen av Frankrike, den senere Henrik II, og hennes liv ble en kamp og en manøvrering, i familielivet såvel som i politikken. Romanen handler om hvordan onde krefter påvirker menneskene i en grad som kan nærme seg en besettelse, hvordan hatet trer i stedet for kjærligheten og angst og smerte brer seg, mens alle tror de slåss for Gud, den ene, sanne Gud.

Mediciætten 4
Margot, datter av den franske dronning Caterina de' Medici, har i 1572 under dramatiske omstendigheter giftet seg med Henrik av Navarra. Begivenheten er senere blitt kalt blodbryllupet i Paris. "Kjærlighetshoffet" skildrer Margot og hennes skjebne. Med den sterke og opprørske Margot avslutter forfatteren sin syklus om Medici-slekten.

"Den gyldne kakadue" ligger på Montmartre - et typisk småhotell i forfall, der en internasjonal skare av krigens og livets skadeskutte har søkt tilflukt. Blant dem finner vi den 25-årige norske Helene, en varmhjertet og opprinnelig kvinne, som et livsfiendtlig samfunn har gjort hva det kan for å knekke. Hennes franske ektemann er den sartreske filosof og forfatter Roger, og mot ham står den polsk-jødiske flyktning Leon, den første av Helenes mange parisiske elskere. En barvert, en pater, en gatepike og en rekke andre menneskeskjebner trekkes inn i det dramatiske oppgjøret mellom disse tre hovedpersonene - et oppgjør på liv og død også med de krefter som gjør mennesket hjemløst i en kald, moderne verden.

En solfylt dag blir en underlig gammel mann satt i land på stranden av den lille øya Patmos i Egeerhavet. Det er år 79, og uten at et mennesket vet det, er en ny epoke i historien begynt.
Hvem er denne gamle mannen som romerne holder fanget?
I denne romanen lar Sissel Lange-Nielsen Jochanaan, seeren - for oss kjent som apostelen Johannes - berette om sin lange ferd gjennom Lille-Asia og de merkelige begivenheter som fant sted den gang.
I dikterisk form lar forfatterinnen oss møte Bibelens kjente skikkelser, men hun river i stykker sløret av tilvanthet som ofte hviler over dem i vår forestillingsverden, så leseren kan se dem med nye øyne.
"Er det religiøse egentlig et så fjernt og opphøyet mysterium som man innbiller seg? Er det ikke snarere en naturlig del av livet, en side ved vårt sjeleliv, som hvert folk og hver tidsepoke vil ikle sine egne bilder, sine egne myter og forestillinger?" spør forfatterinnen.

En tidlig sensommermorgen i året 408 går en romersk senator en tur langs Tiberen. I gjørmen ved elvebredden finner han en kappespenne formet som en hjort. Spennen er av det slaget goterfolket lager, og senatoren tar den med seg. En dag skal han få angre på det ...
Slik er opplegget til fortellingen om Stefanus Aurelius Taurus, et menneske som opplevde Romerrikets sammenbrudd.
Sissel Lange-Nielsens nye historiske roman om handler et tidsrom på to år, de to skjebnesvangre årene da Roma ble beleiret av oterkongen Alarik. Bak de stengte portene i den gamle verdensbyen kjemper hedenskap mot kristendom, tvil mot tro, kraft mot dekadense.
Angår denne gamle historien mennesker i vår egen tid? Ja, sier Sissel Lange-Nilsen - for i den ubarmhjertige smeltedigelen som kalles folkevandringene ble det vi i dag kaller Europa til.

Bokens beretter Markus av Hvitestains er en ung mann som ikke kjenner sin opprinnelse, men som etter en omtumlet tilværelse kommer til Karl den Stores hoff som kongens sanger. Markus kommer til å elske kongens yngre søster Gisela, og søker forgjeves å mildne Karls sinn for å få ham til å gi opp sine blodige felttog. Men kongen er feltherren som er «naglet til sverdet» - han vender det døve øret til protester fra sine moderate rådgivere, og det ene felttoget avløser det andre.