Nå har jeg pusset opp et gammelt skap med hyller og glassdør, og samler det som er igjen av barndommens bokskatter. Det er dessverre ikke mange, men faktisk flere enn jeg trodde. Noe eget ved å se dem sammen - velleste og frysete, noen har jeg fargelagt i, de fleste har jeg skrevet navnet mitt og telefonnummeret i. Jeg var tydeligvis påpasselig, så jeg ikke skulle miste dem!
Bøkene våre utfyller vår egen historie.
Her er et utvalg av mine. Fortell gjerne om din barndoms bokskatter!
Viser 10 svar.
Tulutta og Makronelle - for noen herlige navn! :D
Og flott liste! Her var det flere bøker jeg ble nysgjerrig på. Barndomsbokskatter er verdifulle ja, har selv en liten samling hjemme. Noen er dessverre borte (les: lagt nede i kjelleren på et roterom mistenker jeg, så de er nok der, jeg har bare ikke vært ute på bokekspedisjon ennå), men de som fortsatt finnes har fått plass i en bokhylle på det gamle pikerommet mitt. :)
En jeg husker veldig godt het Hallo! - her er Jo! og er skrevet av Anne B. Ragde (det var ikke før i voksen alder jeg forresten oppdaget at det var hun som var forfatteren bak), og den leste mamma mye for meg. Spesielt artig var det at Jo og moren hadde en bil med samme farge som oss, og jeg husker også en veldig artig episode med en ert.... ;)
Og så hadde jeg en som het Da Lasse Gissebasse hadde bursdag, og den måtte mamma lese i tide og utide, så ofte at hun (sitat): "trudd æ skull kast opp te slutt!". Dette var altså før jeg lærte å lese selv.
Nei, nå ser jeg at jeg er nødt til å ut på skattejakt neste gang jeg er hjemme. Jeg vil finne flere av dem!
Ja, ikke sant! Jeg falt fullstendig for de to skrullete tantene!
Pass godt på barnebøkene dine! Jeg har mistet så mange. Lenge tok jeg dem som en selvfølge, og så - når jeg virkelig begynte å verdsette dem igjen, var det for sent. Bøkene er en del av vårt liv og vår historie.
Lykke til på skattejakt!
Her var det noen perler også jeg har et nært forhold til! Boken om Skjære-Per og Kråke-Lars misunner jeg deg dypt og inderlig, jeg vet den finnes i mitt barndomshjem et sted, etter min far, men jeg har ikke sett den på årevis. Og den er omtrent umulig å finne brukt. Prøysens nydelige Lillebrors viser er jeg også vokst opp med - og Putte i blåbærskogen kan jeg så å si utenat, den er "obligatorisk pensum" for alle små i min familie...
Og så avslører du at "Tulutta og Makronelle" finnes mellom to stive permer?! Det er ikke mer enn noen dager siden de to damene plutselig dukket opp i hukommelsen min, uvisst av hvilken grunn. Det er bare vage erindringer jeg har om dem fra Barnetimen - var det ikke to skuespillere som spilte de rollene, montro? Jeg har en forestilling om at den ene hadde en "Kari Simonsen-stemme", men jeg har ikke peiling på om Kari Simonsen noensinne hadde noesomhelst med damene å gjøre. Det demrer også vagt for meg at det fantes en sang, ja - men alt det der husker garantert min eldre søster mye bedre enn meg. (Det må åpenbart ha vært repriser jeg har hørt i min spede barndom.) Tulutta og Makronelle har vel gått helt i glemmeboken i kulturhistorisk sammenheng, kjempegøy at du hadde dem med her!
Tulutta og Makronelle - ja den har jeg mellom to stive permer. Sangen i hodet. Siden jeg har venner nært knyttet til Nasjonalteateret, kan jeg prøve å forske på om Kari Simonsen hadde noe med de to tantene å gjøre. Kulturhistorie - yepp!
Skjære-Per absolutt misunnelsesverdig - he, he..
Kråke-Lars er ukjent for meg.
Å - men Kråke-Lars var da en sentral bifigur i boken om Skjære-Per, var han ikke det da? Eller var det slik at min far drodlet videre på Skjære-Per-historien når han fortalte eventyr for meg på sengekanten? Han fant gjerne på eventyrene selv, så det er godt mulig - men jeg synes da granngivelig at jeg husker at Skjære-Per og Kråke-Lars begge var avbildet i boken? Og at de hadde et ikke helt uproblematisk forhold til hverandre? Siden jeg ikke aner hvor min families eksemplar kan ha gjemt seg, kan jeg dessverre ikke få sjekket i en håndvending hvordan dette henger sammen...
Det vrimler av dyr og fugler i Skjære-Per: Pipipp og Kvivitt, Mikkel Rev, ugla, Baldrian, Mons, Dagros og en hel gjeng av navnløse. Til og med en bok om stortyven Gjest Bårdsen har en ikke uvesentlig rolle.
Men Kråke-Lars... jeg beklager. Men du - kos deg med minnene om han!
PS: Lorck Eidem har en fantastisk levende og humoristisk strek.
AHA! Men se da er det to bøker det er snakk om, og vi husker riktig begge to - for se her er bilde av "Skjære-Per og Kråke-Lars"! Auksjonen på qxl.no som jeg fikk treff på da jeg googlet, er avsluttet, men heldigvis ligger omslagsbildet der fremdeles.... Den boken jeg snakker om, kom tydeligvis i 1944, ifølge selgeren på qxl - vil tippe på at den dermed kan ha skjulte koder, på samme måte som Frithjof Sælens "Snorre Sel" og "Tre kalde karer" (som faren min også hadde, og jeg assosierer med "Skjære-Per og Kråke-Lars" fra før av)... Men dette vet jeg egentlig ikke, altså.
Skjære-Per og Kråke-Lars (Dybwads, 1945). Barnebok.
Skjære-Per, en liten fabel for dem som ikke er for store (Jacob Dybwads forlag, 1946). Barnebok.
Jeg er en stor fan av Lorck Eidem (kunstneriske evner kombinert med humor - kan det bli bedre?) - og av Frithjof Sælen. Dersom du (mot formodning?) ikke kjenner sistnevnte, vil du antagelig ha glede av ham også!
Du verden hva dette nettstedet kan bringe!
Skjære-Per og Kråke-Lars - å så vakkert omslag, med farger og alt!
Min Skjære-Per, en liten fabel for dem som ikke er for store har ikke andre farger enn de jeg selv la på, en gang for "hundre" år siden. Jeg kjenner kun denne boken av Lorck Eidem. Skal være åpen for han!
Snorre Sel spørs om han er litt for ung for meg...
Jeg har derimot Fun in the Frozen North, skal prøve å få lagt inn et bilde som yter dette evenetyret av en bok, større rettferdighet!
Jo - men Snorre Sel var så mye mer enn en barnebok: det var flust med dobbeltkommunikasjon der, og budskapet var at nordmennene kom til å vinne over tyskerne. Det tok litt tid før okkupasjonsmakten skjønte tegningen... Jeg limer inn lenke til wikipedia-artikkel om Sælen, jeg - der står det bl.a. om hvordan han bedrev motstandsarbeid også gjennom "barnebøker"....
Men Fun in the Frozen North vekket nysgjerrigheten min, ja, den høres veldig fin ut, men i tillegg ble jeg litt imponert over at du hadde engelske barnebøker den gang da! (Britisk? Amerikansk? Canadisk? Australsk? Hvor var det man var så "visuelt avansert"?)
Jeg er på hytta nå, men så fort jeg kommer hjem skal jeg sjekke ut dette eksistensielle spørsmålet! Jeg tror du har helt rett - det er jeg som tuller.
Som den lykkelige eier av et eksemplar av Skjære-Per skal du få høre fra meg igjen :-)