"GGP-bøkene med de blå ryggene er pikenes egen serie: populære og spennende romaner fra alle kanter av verden: bøker som det er morsomme å samle på." Dette er fra Gyldendals egne omtale av GGp-serien fra 1950-60-tallet.
Vi synes kanskje ikke dette er stor litteratur i dag. Ikke dessto mindre har bøkene lært mange av oss å bli glad i litteratur.
Jeg hadde en mengde. Hvor de er blitt av, vet jeg dessverre ikke. Skal prøve å legge inn utfyllende kommentarer etter hvert. Er takknemlig for kommentarer og synspunkter fra dere andre som kjenner serien :-)
Kanskje jeg finner flere hvis jeg leter...
Viser 9 svar.
Jeg leste barna på Lilløya utallige ganger som barn, og Teaterdrømmer som ungdom. Flotte bøker.
Jeg har lest mange av bøkene i denne serien. De fleste av de arvet jeg fra min mor, og jeg har en del fremdeles. De fleste gjorde sterkt inntrykk i en meget ung pikes lesehjerte. De jeg husker best er nok Pepita-bøkene(Martha Sandwall-Bergström), Miriam (A.S.) og Nabohusets hemmelighet(Augusta Huiell Seaman). Jeg har flere GGG-bøker også, men der er det ingen som har satt seg fast på samme vis. Serien er fornyet flere ganger og nå er det visstnok GG-bøker de kalles. Med rød og grønn rygg. Jeg har tidligere forsøkt å lese mine barndomsbøker på nytt med vekslende hell. Konklusjonen min er at gode leseopplevelser i barndommen må få være i fred. Det er sjelden at de samme følelsene bringes til live etter 30 år. Et unntak er 'Den hemmelige hagen' av Frances Hodgson Burnett (ikke GGP-bok). Den er fremdeles en stor favoritt hos meg.
Jeg har tenkt i samme baner som deg - la skattene være i fred. Men må jo si at innleggene til Ellen og Annelingua frister meg til å prøve dem på nytt.
Artig at du nevner Den hemmelige hagen! Har akkurat begynt å lese den høyt for min elleve år gamle datterdatter. Ingen av oss vil legge den bort! Og tenk - jeg hadde fullstendig glemt denne, men selvfølgelig har jeg lest den i barndommen, eller ble den lest opp i barnetimen?
Travel kveld i kveld, reiser til Hellas i morgen. Kan derfor ikke delta i debatten om disse gamle bøkene så mye jeg ønsker. Kommer sterkere tilbake senere!
Mange perler blant disse bøkene, jeg hadde også en haug av dem liggende på rommet mitt i oppveksten. GGG hadde også mange fine bøker, kan jeg huske.
En av mine favorittbøker var Hild Henriksens Vestover til østen, som vel var den eneste boken som handlet om en kvinnelig telegrafist "gnista" på reise i verden. Midt i blinken for meg som var sjømannsbarn.
Jeg syntes - og synes - bøkene til Aimée Sommerfelt var veldig gode, særlig "Miriam", men også "Morten og Monika" og "Lisbeth". Alle tre har tidvis dukket opp i minnet mitt, så jeg har vært nødt til å kjøpe meg dem antikvarisk for å se hvordan de var, og de hadde heldigvis holdt seg:-)
Jeg tror jeg bare har lest Mirian og Trulte i toppform. Jeg husker ingenting av disse bøkene - annet enn at de hadde betydning for min utvikling når det gjaldt lesing.
Noen ganger tenker jeg at jeg burde lese bøkene på nytt - for å se hva dette egentlig var. Andre ganger tenker jeg at det er best å bare la dem være i fred....
Trulte i toppform var en del av en serie, tror jeg. Handlet om en sånn rotete familie som er sjarmerende i bøker - og sommerferien deres til Frankrike. Veldig eksotisk!
"Miriam" handler jo om en norsk jødisk pikes liv under krigen, - veldig bra! Og "Morten og Monika" om ungdomskriminalitet og kjærlighet, og "Lisbeth" fra krigen ca. 1811, - og den har nok hatt sin betydning for min interesse for historie;)
Sist sett
