Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
The novel takes place in one day, a day that contains much conversation and some rain. The seventy-eight-year old painter Hope Chafetz, who in the course of her eventful life has been Hope Ouderkirk, Hope McCoy, and Hope Holloway, answers questions put to her by a New York interviewer named Kathryn, and recapitulates, through the story of her own career, the triumphant, poignant saga of postwar American art. In the evolving relation between the two women, the interviewer and interviewee move in and out of the roles of daughter and mother, therapist and patient, predator and prey, supplicant and idol. The scene is central Vermont; the time is the early spring of 2001.
Omtale fra forlaget
The novel takes place in one day, a day that contains much conversation and some rain. The seventy-eight-year old painter Hope Chafetz, who in the course of her eventful life has been Hope Ouderkirk, Hope McCoy, and Hope Holloway, answers questions put to her by a New York interviewer named Kathryn, and recapitulates, through the story of her own career, the triumphant, poignant saga of postwar American art. In the evolving relation between the two women, the interviewer and interviewee move in and out of the roles of daughter and mother, therapist and patient, predator and prey, supplicant and idol. The scene is central Vermont; the time is the early spring of 2001.
Forlag Penguin
Utgivelsesår 2003
Format Heftet
ISBN13 9780141013336
EAN 9780141013336
Omtalt sted Vermont
Språk Engelsk
Sider 276
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Updike skriver godt. Likevel stiller han leseren foran hindringer. Først etter de første sidene med innfløkte avsnitt, fløt resten av romanen med atskillig mindre motstand. Rammen er grei nok. I løpet av en dag i 2001 lar 79-årige Hope Chafetz seg intervjue om sitt eget kunstnerliv. Men den unge intervjueren er først og fremst opptatt av hennes forhold til sine enda mer berømte kunstnerektemenn. I romanen har de fått konstruerte navn, som Zack og Bernie, men bak pseudonymene skjuler seg virkelige navn som Jackson Pollock og Andy Warhol.
Vi får derfor en grundig gjennomgang av kunstens vilkår og utvikling i New York fra 1940-tallet og utover, fra abstrakt ekspresjonisme til «pop art» og andre retninger mot slutten av århundret. Vi får dessuten innsikt i hvordan det er å være kvinnelig kunstner, ektefelle og forelder i skyggen av berømte og ambisiøse menn. I løpet av samtalen virvles det opp tanker og minner fra et langt liv som Hope ikke alltid deler med sin gjest.
På sett og vis blir romanen en omvei til de aktuelle kunstnerskjebnene. For eksempel hadde NRK nylig et fantastisk intervju med den høyst levende Håkon Bleken der han forteller svært direkte både om sin vanskelige oppvekst og sin utvikling som kunstner. Noe tilsvarende fant jeg i Martin Gayfords gode bok om Lucian Freud: Man with a Blue Scarf utgitt i 2010.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketThere is nothing more wonderful about alcoholics that the way they get the world to assume the burden of their misbehavior.
Art is what these men had loved ̶ that is, themselves. (Om kunstnere og kunstsamlere).