Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I dette verket gir Aristoteles en analyse av fenomenet retorikk og diskuterer retorikkens grunnprinsipper ut fra en tanke om at kunnskap om retorikk er et godt hjelpemiddel når man ikke besitter eksakt kunnskap, men likevel skal forsøke å overbevise andre i et bestemt anliggende. I retorikkens verden gjelder andre regler enn dem som er knyttet til episteme; her gjelder det å begrunne meninger og utøve skjønn. I denne prosessen er ikke minst det følelsesmessige og estetiske tillagt stor betydning.
Omtale fra forlaget
En kritisk offentlighet forutsetter retten til fri tale; den forutsetter i sin tur borgere som evner å tolke og som evner å uttrykke seg i tale, tekst og bilder. Retorikken, som opprinnelig var et redskap for politikk og rettsvesen, skulle vise seg å ha implikasjoner langt ut over sitt opprinnelige "virksomhetsområde". "Retorikken ser på språket i et kommunikasjonsperspektiv og betrakter tale som handling," sier professor Øivind Andersen i et intervju i forskningsmagasinet Apollon. Aristoteles' verk Retorikken (ca. 340 f.Kr.), som tidligere ikke har vært å få tak i på norsk, regnes for et av de viktigste verkene som omhandler tematikken. I dette verket gir han en analyse av fenomenet og diskuterer retorikkens grunnprinsipper ut fra en tanke om at kunnskap om retorikk er et svært godt hjelpemiddel når man ikke besitter eksakt kunnskap, men likevel skal forsøke å overbevise andre i et bestemt anliggende. I retorikkens verden gjelder andre regler enn dem som er knyttet til episteme; her gjelder det å begrunne meninger og utøve skjønn. I denne prosessen er ikke minst det følelsesmessige og estetiske tillagt stor betydning. Aristoteles' utlegning av retorikken skulle få uvurderlig betydning for ettertiden og benyttes fremdeles som en særdeles viktig kilde til forståelse av - ikke bare veltalenhetens kunst - men selve retorikkens hensikt: det å gjøre noe sannsynlig og troverdig.
Forlag Vidarforlaget
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788279900221
EAN 9788279900221
Språk Bokmål
Sider 271
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEn venn hører også til de ting som gir gleder. Å være glad i en gir jo glede (det finnes ingen vinelsker som ikkje gleder seg over vin!), og det er en glede å bli likt. Også her får man en forestilling om at man har et gode som alle som legger merke til det ønsker å oppnå. Å være likt er å være avholdt som den man er. Videre hører det å bli beundret til gledene, for det er det samme som å bli hedret. Også å bli smigret gleder oss, og smigreren selv. Smigreren er nemlig tilsynelatende en beundrer og tilsynelatende en venn.
Å gjøre de samme tingene ofte er en glede, for det vi har vennet oss til, fant vi jo hørte til gledene.
Hvilke karaktertrekk rikdom fører til, er lett å se. De rike er nemlig frekke og hovmodige, for ervervelsen av rikdom gjør noe med dem. Det er forestillingen om at de har all verdens goder som gjør noe med dem. Rikdom er som en målestokk for verdien av alle andre ting, og ved hjelp av den synes derfor alle ting å kunne kjøpes. [...] Kort sagt er rikdommens virkning på karakteren at man blir en velstående dåre. Nå er det en forskjell i karakter mellom de som som nylig er kommet til velstand og de som er blitt rike gjennom arv. Det er nemlig helst de nyrike som har alle disse negative trekkene, og de mest usympatiske; for å være nyrik er på et vis å ha rikdom uten dannelse.