Og dyret: Det låter som alle lyders ulyd. Og som hver en ulyds dyd. Som et stopp. Jeg står som aldri mer alene enn ved dette jordet i Søndre Høland, kanskje en fantastisk sommernatt, et sus igjennom gresshopper og bris, mitt eget avbrudd, spikret fast til margen, og dyret, det kommer som en invasjon, først med bare disse lydene: krafsing, prusting. Usigelige slag. Det er så vanskelig å høre, virkelig høre, det man aldri før har hørt.