Jeg hadde gledet meg til å lese denne boka. Prosjektet bak er noe jeg støtter 100%, spre mer soppglede og vise de som allerede kan litt om sopp at det er mange flere muligheter der ute enn steinsopp og kantarell. Dessverre ble jeg veldig skuffet og jeg kan ikke si at dette er en bok jeg ønsker å ha i bokhylla, til det er den altfor amatørmessig utformet. Forfatterne er soppsakkyndige, så det er ikke det, men de har tatt de fleste bildene selv og de er virkelig ikke fotografer. Boka er tykk og hver art er presentert med et tosidig oppslag. På den ene siden er det veldig mye tekst (uten overskrifter for de ulike avsnittene) og på den andre er den aktuelle soppen fotografert oppdelt og lagt utover et fargesterkt plastbrett og så er det et bilde av retten de lagde. I tillegg er det en liten faktaboks med latinsk, engelsk, dansk og svensk navn, område den vokser i, sesong, rødlistevurdering og spiselighet iht normlista. Fotografiene er generelt veldig dårlig lyssatt, bildet av rettene har ikke kvaliteten vi er vant til å se i dag, ofte er rettene bare lagt i en bolle som ser ut som den står på gulvet og gir assosiasjoner til noe som skal serveres bikkja, de inspirerer virkelig ikke til å lage de selv. Det er også et problem at boka hverken er fugl eller fisk. Det er ikke en kokebok, til det er oppskriftene for mangelfullt og summarisk beskrevet, gjerne «dette finner du oppskrifter på på nettet». Det er jo sant, men … Og så er det heller ikke en soppbok for artsbestemmelse, greit nok siden alle som kjøper denne boka sikkert allerede har en slik bok, men … Det er ikke en bok som det er meningen du skal lese fra perm til perm, de har tenkt at det mer skal være en oppslagsbok. Men også som oppslagsbok fungerer den dårlig siden teksten som nevnt over ikke er strukturert med underoverskrifter e.l. Teksten er bare lang og plaprete og du må lete for å finne ut hva de mener om «smak», «hva egner denne soppen seg å brukes til» (eks. konfitering, salting, steking, råkost), «vår vurdering mht til spiselighet» osv. – alt dette noe som hadde egnet seg å ha med i faktaboksen f.eks. I tillegg til «merknader» (eks. steinsopp er dessverre ofte angrepet av snyltesopp som gir soppen oppsvulmet fot og gjør den sur og myk, da kan den ikke brukes til mat!).

Så hva lærer du om du leser hele? Noen nye tips til bruk er det jo. Men fryktelig mange «nye» sopparter som ikke er på normlisten, er det faktisk ikke. Og av de som er nye er det flere som det kanskje er like greit å holde seg unna, enten fordi de er rødlistet og sjeldne eller fordi de inneholder kreftfremkallende stoffer (mye som er farlig her i verden, jada og joda, men …). Ellers gjentas det at kokker bruker markspist sopp til soppkraft. Dem om det. Det er også irriterende at disse som gjerne vil gamle misforståelser til livs, ikke har satt seg inn i oppdatert kunnskap om hvordan mat best konserveres. Når du sylter og hermetiserer så skal glass IKKE SETTES OPP NED! Har du glass med glasslokk, gjør det ikke så mye bortsett fra at forseglingen blir dårligere, ikke bedre. Gjenbruker du sylteglass med metallokk, blir det søl og det er ikke meningen at innholdet skal være i kontakt med coatingen på lokket. Lær av denne siden – den er god: https://www.healthycanning.com/ Se noen episoder av «Inside the Factorry» på BBC Earth, så ser du hvordan de behandler glass på fabrikkene.

Og til slutt, det er fint å kreditere de som kreditt skal ha. Men med oppskrifter er det vanskelig. Oppskrifter vandrer. Ingen ting galt om EW, men hun fant ikke på oppskriftene sine selv. Soppsoya finner du til og med i Norges aller første kokebok fra 1835, det ble nok lagd på de finere kjøkkenene nedover i Europa. Så det er litt sånt småplukk å påpeke også, men det hadde man jo selvfølgelig sett bort ifra, om bare helhetsinntrykket hadde vært bedre.