Jeg begynte på denne for flere år siden, da jeg fremdeles var på bachelorprogrammet i kunsthistorie, men kom meg ikke videre da jeg hadde lest halve. Det var ikke det at den ikke var velskrevet eller interessant, men på det tidspunktet hadde kanskje den innsikten jeg fikk av boka - et tilsynelatende objektivt, men likevel subtilt kritisk blikk på kunstverdenens forskjellige arenaer - en mer negativ virkning. Det er mulig jeg ble litt skremt av den kynismen og business-mentaliteten som så ut til å være styrende for hele kunstverdenen, også på utdanningsnivå.

Men for et par dager siden plukket jeg fram boka igjen og begynte der bokmerket var - og ble umiddelbart interessert fordi intervjuobjektet viste seg å være en forfatter av en pensumbok jeg en gang hadde, og samtaletemaet på den siden jeg begynte å lese var en annen pensumbok jeg hadde hatt. Men disse bøkene hadde jeg verken hørt om eller lest da jeg avbrøt denne boka for en tid siden.

Ettersom jeg leste videre merket jeg meg at jeg kjente igjen flere navn, og helhetsinntrykket av de siste kapitlene virket ikke så preget av kynisme som jeg må ha følt det med bokas første halvdel. Nå har jeg bare lyst til å begynne å lese den første delen på nytt og se hva jeg egentlig har gått glipp av...