Ingenting og alt

Ingenting er for smått,
og ingenting er for stort.
Ikke en elefant engang.
Også den får plass i et lite ord.

Kan vi noen gang forstå hverandre?

Det er ikke så lett å forstå seg på folk,
tenker gåsa,
og synes det er enklere med gresset
som bare står der og nikker
i vinden, i regnet,
nikker og smiler
og er bare gress
som sier ja
til alt.

Sauer kan også lure på ting

Av og til må man bare spørre, tenker sauen
og spør om hvorfor han ser stjerner når han nyser,
men det er et vanskelig spørsmål,
som ingen vet svaret på.
Det er heller ingen som vet
når ørene slutter å vokse?

Sauene ser på hverandre.
Men hva skjer
hvis vi alle sammen hopper samtidig?
Hva vil skje da?

Da ser sauene på hverandre.
Og så hoppet alle sauene samtidig.
Bare for å se.

En onsdag med tilløp til storm

Det er en av disse dagene
med stor vind.
Det er en dag med blader i lufta.
En dag da trestammene knirker,
en dag med greiner på stien
og vind i håret.
Og luft under jakka, luft under armene.
En slik dag er det.
En dag det føles
som om det skulle være mulig å fly.
Som om vi er fugler alle sammen.

Dette diktet er også et hus

Velkommen inn,
sier gåsa til hunden
og åpner døra for ham.
Bare kom, du!
og hunden løper rett inn i stua.

Det er en myk sofa der inne.
Der kan du sette deg, sier gåsa og peker,
hvis du vil da,
eller du kan gå opp trappa
til annen etasje
hvor sola skinner inn gjennom vinduet
eller trappa til kjelleren
hvor hyllene med hermetikk står i pene rekker.

På kjøkkenet er det kake
på et blått fat
og to glass rød saft.
Kanskje til og med en skål med kjøttkaker,
sier gåsa, og hunden nikker.
For en skål med kjøttkaker
er noe enhver med respekt for seg selv burde ha,
mener hunden
og lukker øynene.