2012
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Diktsamlingen handler om tid og rom på ulike plan, både i forhold til hvordan vi forflytter oss rundt på kloden uten å tenke nok på de miljømessige konsekvensene, og på et mer eksistensielt plan, knyttet til oppvekst, kjærlighet og døden.
Omtale fra forlaget
«Jeg prøver å samle tankene som en by», står det i åpningen av Rune F. Hjemås diktsamling Det er ikke vår, det er global oppvarming.
Og her er det mer enn en by på kartet, man forflytter seg over hele kloden, som del av en ung global generasjon. Verden er vårt hjem, med stadig skiftende kulisser som vår historie avtegner seg mot og refleksjonene får bryne seg mot. Samtidig viser tekstene i denne boken oss hvor lett vi tar på dette. Vi benytter oss av den muligheten som billige flybilletter gir, uten større tanke for de miljømessige konsekvensene. Men disse diktene handler også om tid og rom på et mer eksistensielt plan, knyttet til oppvekst, kjærlighet og døden.
Rune F. Hjemås (f. 1982) er fra Heimdal utenfor Trondheim og bor i Oslo. Han har gått på Skrivekunstakademiet i Hordaland og har master i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen og Oslo. Han debuterte i 2008 med prosasamlingen Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd, og ga året etter ut novellesamlingen Indianarar. Hjemås har vært publisert i flere antologier og skriver jevnlig for ulike tidsskrifter, aviser og blogger.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2012
Format Heftet
ISBN13 9788210052163
EAN 9788210052163
Språk Bokmål
Sider 84
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
KONSEKVENSUTREDNING
en stillhet kan også være
krigførende en bortforklaring
kan også ramme noen
ordene glir inn i mengden
og mengden glir inn i ordene
men så lenge ordene faller
langt fra stemmen
kan vi holde på en evighet
(vidunderbarn)
en åpning i skogholtet, kraftlinjene
strekker seg tilbake til 80- og 90-tallet
der restene av en varmere sommer
hviler i de kalde skyggene
mellom furutoppene: tynn hvit dis
følelsen den dagen vi bestemte oss for å bli voksne:
en plutselig vinter -
som små fugler begravde vi hjertene våre i fellesområdet bak blokka
skrekken våknet i henne hver gang
hun hørte elgars cellokonsert
den vegret hun seg for å spille;
som on noe i musikken
kunne bære smitte?
et skille som av og til blir borte
når jeg lengter tilbake, men ikke vet
om "tilbake" er et sted i verden eller i tiden