Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Dette er en ny roman fra bestselgende Santa Montefiore: en fortryllende historie om lidenskap, tap, en families ære og kjærlighetens ubrytelige bånd. Montefiore har solgt over 400 000 bøker i Norge!
Kan man noensinne glemme sitt livs store kjærlighet?
Evelina har alltid drømt seg tilbake til hjemlandet Italia og til ungdomskjæresten Ezra, som hun brutalt ble skilt fra under krigen.
Men tross motgang, har hun som mange andre immigranter skapt et godt liv i Brooklyn. Og med en høytstående, vellykket ektemann og tre praktfulle barn er hun tilfreds med sin nye, trygge tilværelse i Amerika.
Helt til hun en dag tilfeldig møter igjen Ezra på gaten i New York. Gjenforent i armene hans, faller plutselig verdenen hennes sammen på nytt ...
Forlag Bonnier norsk forlag
Utgivelsesår 2022
Format Innbundet
ISBN13 9788283132977
EAN 9788283132977
Genre Romantikk
Språk Bokmål
Sider 381
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boken var helt grei. men jeg savner mer. Hovedkarakteren var egentlig ganske irriterende og kjedelig. Jeg fikk ikke heller kjenne på kjemien mellom henne og Ezra.
Poetisk, sukkersøtt og platt. Perfekt som lettlest tidtrøyte, men ga meg ikke noe mer.
Terningkast 2.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketGud er kjærliighet, og kjærligheten bor i alt som er vakkert. Jeg tror likevel gud er feil ord. Jeg tenker meg det mer som en gudommelig kraft som vi alle er en del av. Hver og en av oss. Uavhengig av rase eller religiøs tro. Vi er alle en del av noe mye større enn oss selv, og likevel ser vi oss selv som seperate,annerledes,isolert og alene. Me vi er ikke alene. Sjelen vår er en gnist av noe gudommelig.
Jeg kommer aldri til å glemme den dagen tante Mandolina fortalte Alba at livet ikke er ment å skulle gi oss det vi vil ha. At vi ikke bestandig kan få alt vi peker på. Det er bare ikke mulig. Jo eldre jeg blir, desto mer visdom finner jeg i de ordene. Livet handler om å lære, ikke sant? sånn må det være. Hvorfor skulle vi ellers være her, om det ikke var for å vokse på en eller annen måte. Hvis livet hadde gitt oss alt vi ønsket oss, hvis vi hadde vært lykkelige hele tiden, hadde vi ikke hatt noen mulighet for vekst. Vi hadde vært noen egoistiske skapninger som bare tenkte på oss selv og vårt eget beste. Lidelse gjør at vi må gå dypere. Det gjør oss mer medfølende. At vi bedre kan forstå andre menneskers smerte. Det gjør oss snillere.
Dette spørsmålet om rase er latterlig, og det samme gjelder religion. Jøde, katolikk, protestant, hindu,buddhist ; folk er folk, og de burde bare holde fred og akseptere hverandre. Alle er forskjellig når det kommer til stykket.
Allting har en ende. Det var du som lærte meg. På godt og vondt. Livet er en serie av sykluser, og vi er som hamstere i hjulet.