A Supposedly Fun Thing I'll Never Do Again

Essays and Arguments

av David Foster Wallace (forfatter).

Back Bay Books 1998 Paperback

Gjennomsnittlig terningkast: 5.17 (6 terningkast.)

30 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Torje Hausvik Olsens eksemplar av A Supposedly Fun Thing I'll Never Do Again - Essays and Arguments

Lesetilstand

Skal lese denne

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Bokdetaljer

Forlag Back Bay Books

Utgivelsesår 1998

Format Paperback

ISBN13 9780316925280

Språk Engelsk

Sider 368

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

2 3 1 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Monica Carlsen siterer A Supposedly Fun Thing I'll Never Do Again av David Foster Wallace

18:20, 9. juni 2015 Ingen har det som favoritt.

Fiction writers as a species tend to be oglers. They tend to lurk and to stare. They are born watchers. They are viewers. They are the ones on the subway about whose nonchalant stare there is something creepy, somehow. Almost predatory. This is because human situations are writers’ food. Fiction writers watch other humans sort of the way gapers slow down for car wrecks: they covet a vision of themselves as witnesses.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Monica Carlsen siterer A Supposedly Fun Thing I'll Never Do Again av David Foster Wallace

19:36, 9. juni 2015 Ingen har det som favoritt.

One of the few things I still miss from my Midwest childhood was this weird, deluded but unshakable conviction that everything around me existed all and only For Me. Am I the only one who had this queer deep sense as a kid?— that everything exterior to me existed only insofar as it affected me somehow?— that all things were somehow, via some occult adult activity, specially arranged for my benefit? Does anybody else identify with this memory?