Det er mye føleri i boka og jeg må innrømme at jeg ikke var helt tilstede før på slutten da unge herr Werther tar sitt eget liv med børsa til dama han hadde sett seg ut, Lotte. Det er uvant og litt slitsomt å lese en bok som er oppstykket i brevs form. Nå leste jeg den på tysk også, og det gjorde det ikke lettere.

I ettertid når jeg leser oppsummeringer og analyser av boka er det klart for meg at dette er en bok med to hovedpoeng:

1. Selvmordshistorien.
De fleste av leserne da boka kom ut i 1774 fikk nok beklageligvis med seg bare det jeg fikk med meg, altså selvmordet - det var muligens "knalleffekten" som gjorde at boka solgte som den gjorde. Dette førte dessverre også til en bølge av selvmord da noen tok dette som en forbilledlig historie.

2. Samfunnskritikk.
Det som er en viktig og ofte bortglemt del av historien, er at Werther blir utstøtt fra borgerskapet. Det handler ikke bare om det ulykkelige trekantforholdet mellom Lotte og hennes fornuftsekteskap med Albert, men også om at Werther ikke passer inn i borgerskapet.

Friedrich Engels (1846-47) mente boka henspilte på at samfunnet ikke samsvarte med folks illusjoner og forventninger. "Wenn die spiessbürgerliche Wirklichkeit diesen Illusionen nicht entspricht, so kommt das nur daher, weil sie Illusionen sind" (tolkning gjengitt på s. 145 i Klett Editionen mit Materialen 1. Auflage 2012). Thomas Mann (1938) peker på at boka kom ut forholdsvis kort tid før den franske revolusjonen og at den pekte på borgerskapets trange rammer og konvensjoner. "Es ist festzustellen, dass "Werthers Leiden" zu den Büchern zu zählen wäre, die die französische Revolution angekündigt und verbereitet haben (s. 146 samme utgave).

Konklusjon
Vil anbefale alle som er interessert i samfunnsutvikling å lese den fordi den forteller noe om en tidsepoke. Heldigvis er boken ganske kort, så det burde være overkommelig.

Boken er en kort brevroman. For egen del liker jeg sjangeren. Språket er, ja, Goethe-typisk. Han hadde angivelig det største ordforrådet i sin tid, og det bruker han godt. I dag oppfattes hans måte å skrive på av mange som overstrømmende. Jeg opplevde Werthers og Lottes lidelse som enormt trykkende. Håpløsheten er framtredende.

Den lille boken skildrer en epoke, et samfunn. Absolutt verdt å lese.

Bøker i samlinga av Johann Wolfgang von Goethe