Innledning

For å si det kort og banalt, handler boka om hvordan man via introspeksjon (av egne tanker) kan finne fred og harmoni med seg selv (i seg selv) og se personlige og eksistensielle spørsmål i nytt perspektiv.

Tittelen ”Loving What Is - elsk det som er” henspeiler på at kun ved å elske virkeligheten slik den faktisk er, er man fri.

Jeg har lest boka på engelsk, selv om den også finnes i norsk oversettelse.

Forfatteren

Forfatterens egentlige navn er Kathleen Reid Mitchell, og hun bruker Byron Katie som forfatternavn. Byron Katie er amerikansk og var tidligere eiendomsmegler. Hun var syk og deprimert i 10 år. En dag (i 1986) fikk hun det plutselig klart for seg at når hun trodde på en tanke følte hun stort ubehag, og når hun ikke trodde på sine egne tanker, følte hun fred. Dette dannet grunnlag for en innsikt som hun senere har brukt til å utvikle en metode som kan brukes for å få klarhet i det man tenker og tror om sin egen tilværelse.

Byron Katie innså at når man søker ”lykken”, gjør man det ”baklengs” ved å forsøke å forandre omstendighetene utenfor oss selv for å få virkeligheten til å passe med hva vi syns den burde være, i stedet for å stille spørsmål ved disse tankene og møte virkeligheten slik den er.

Byron Katie hevder selv at hun ikke er en åndelig person. Hun har bare funnet en del innsikter gjennom sine egne erfaringer. Men hun har likevel flere elementer som man kan kjenne igjen fra såkalt åndelig, eller holistisk litteratur. For eksempel sier hun at det finnes ingen fysiske problemer, bare mentale. Dessuten sier hun at det du tenker og det som skjer er et speilbilde av deg selv og at dette kommer tilbake til deg som en boomerang, helt til du lærer noe av det.

"Selvhjelpsfolden"

Boka kan plasseres innenfor selv-realiserings-genren (selvhjelp, selvutvikling), siden den handler om hvordan man kan undersøke sine egne tanker (introspeksjon).

Bokmarkedet flommer som kjent over av selvhjelpsbøker. Etter å ha lest en god del bøker i denne sjangeren mener jeg å se et visst mønster: De fleste bøkene har mye felles «kjernestoff» (som er forbausende likt), men presentasjonene av det, og måten forfatteren har kommet fram til dette kjernestoffet på, er forskjellig og individuelt utformet. Typisk ligger det en form for personlig krise bak, som forfatteren har kommet seg gjennom og funnet en «overveldende», personlig innsikt som de ønsker å dele med andre. De fleste forfatterne er også gjerne foredrags- og kursholdere i sin egen innsikt. Boka ”Loving What Is” og forfatteren Byron Katie sklir rett inn i dette mønsteret.

En ting som gjør at boka skiller seg ut, er dialogene med ”ekte, vanlige” mennesker som utgjør store deler av boka. Disse dialogene viser hvordan metoden som blir presentert i boka brukes og fungerer i praksis. Boka er jordnær og har en praktisk forankring med utgangspunkt i dagliglivet og vanlige mennesker i alle aldrer med store eller ikke fullt så store problemer.

Boka inneholder også en del så kalte ”Katie-ismer” som er ”fyndord” som gir deg noe ekstra å tygge på som for eksempel:
”Jeg gir ikke slipp på tankene mine. Jeg møter dem med forståelse og da gir de slipp på meg.”
”Hvis du argumenterer mot virkeligheten vil du tape, men bare hver gang.”

Utgangspunkt for selvrealisering

De fleste mennesker plages av større eller mindre personlige eller eksistensielle problemer som skuffelser, frustrasjoner, knuste forventninger, lav selvtillit, lav selvfølelse, skam, skyldfølelse, mindreverdighetsfølelse, traumer eller tomhet i sine liv.

Utgangspunktet for Katie Byron var at hun raste mot alle i sin nærmeste krets og gav dem skylden for alt som irritere, fornærmet eller ødela dagen for henne. Tankene man har rundt slike ting kan vise seg å være verre enn selve problemet man tror man har. Det kan komme til å vise seg at våre tanker gjør bare vondt verre fordi det vi tenker, ganske enkelt ikke er sant, selv om vi er helt sikre på at dette er sant, selv om vi aldri har vurdert tanken på undersøke om dette faktisk er sant.

Katie Byron definerer begrepet «sant» på en litt ukonvensjonell måte: Sant er det som er. Sant er slik virkeligheten er, det som ligger i dagen, foran oss.
Metoden: The Work
Metoden Katie Byron har utviklet kaller hun ”The Work”, arbeidet. Dette signaliserer at The Work ikke er noe lettvint engangs-kur; man må trolig jobbe disiplinert og tålmodig i lang tid før man ser resultater. Det Katie Byron gjør som er forholdsvis unikt er at metoden hun har utviklet, hjelper leseren til å undersøke tanker som hun ellers aldri ville ha vurdert å stille spørsmålstegn ved.

Metoden går ut på (kanskje litt overaskende) at leseren skal fordømme sine nærmeste medmennesker, familie, venner, arbeidskollegaer (en om gangen) for å finne ut hva hun egentlig tenker i sine mørkeste avkroker. Leseren skal ikke på noen måte prøve å pynte på sannheten (selv om hun på en måte vet bedre), hun skal være så smålig og lite raus som mulig. Det er utviklet et eget skjema som kan hjelper med å grave fram dette og få det ned på papiret, men du er ikke nødt til å bruke dette skjemaet. Poenget er få fram noen setninger på papiret, (og det er en viktig forutsetning å skrive dette ned,) som handler om hva leseren tenker om andre mennesker, for på denne måten vil hun etterhvert se hva hun egentlig tenker om seg selv. Setningene må følge visse forutsetninger for at ”metoden” skal virke. Et eksempel på en setning kan være: Lise burde høre etter når jeg snakker til henne.

Selve metoden der leseren undersøker tankene hun har skrevet ned, går i korthet ut på å svare på 4 spørsmål og formulere en eller flere helomvendinger (en slags omformulering) av setningen. De 4 spørsmålene er:
1. Er det sant?
2. Er du helt sikkert på at dette er sant?
3. Hvordan reagerer du når du tenker denne tanken?
4. Hvem ville du vært uten denne tanken?

Dette ser sikkert ikke spesielt avskrekkende ut. Det er fort gjort å gå i den fella at man skjønner hva det ”korrekte” svaret er, men det er som sagt en felle. Man må komme seg ut av den for å ha utbytte av denne metoden. Det kreves at man er stille og lytter etter egne svar. Det er ingen korrekte svar. Det tar kanskje tid før man finner ut av dette, men utholdenhet og standhaftighet vil normalt belønnes.

Ved helomvendinger blir utsagnene snudd mot deg selv. For eksempelsetningen: Lise burde høre etter når jeg snakker til henne, vil helomvendingene kunne bli:
Jeg burde høre etter når Lise snakker til meg. ( Er dette sant, like sant eller sannere enn opprinnelig utsagn?)
Lise burde ikke høre etter når jeg snakker til henne. (Ganske enkelt fordi hun ikke hører etter, derfor burde hun ikke gjøre det heller)
Jeg burde høre etter når jeg snakker til meg (Er dette sant, like sant eller sannere enn opprinnelig utsagn?)

Boka gir veldig mange konkrete eksempler som kan være med på ”å lette på sløret”, men leseren er overlatt til seg selv, sin egen utholdenhet og villighet til å jobbe med denne materien og eventuelt å velge gjøre The Work på egen hånd. Man bør nok være motivert for å ta tak i sine problemer eller problemområder og være villig til teste ut om det man har tatt for å være ”allmenne” og ”vedtatte” sannheter, faktisk er sanne, for å få utbytte av metoden.

Oppsummert

Metoden til Byron Katie er i prinsippet enkel, man trenger ikke doktorgrad for å forstå den, men den er ikke enklere å gjennomføre i praksis enn mange andre selvhjelpsprogrammer. Boka er fylt med eksempler som gjerne kan leses flere ganger og for hver gang forstår man kanskje noe nytt og får noe nytt å jobbe med. Denne metoden er mer konkret beskrevet enn mange andre metoder i andre bøker. Det jeg liker spesielt godt er at den er så jordnær, og tar utgangspunkt i dagliglivet og ”ekte, levd” liv på en måte jeg ikke har sett hos noen andre. Forfatteren utstråler ekte varme og omsorg for dem hun guider gjennom dialoger, samtidig som hun også er meget konsekvent og kan virke brutalt streng ved enkelte tilfeller. Metoden ”The Work” kan brukes for både små problemer og store, dyptgående, personlig problemer.