Det har tatt med litt for lang tid å lese The Diviners. Dessverre! Jeg hadde den med meg på hyttetur, men fikk ikke lest noe særlig de fem dagene vi var borte. Ellers har jeg hatt mye å gjøre med skole, trafikalt grunnkurs og så har jeg muligens sett en del på en tv-serie... Men ingenting av dette har noe med boka å gjøre. Jeg elsket den! Den er ufattelig god og til tider litt creepy.

Historien er satt i New York på 1920-tallet, men er ispedd paranormale trekk. Begge deler blir gjort på en mesterlig måte. Libba Bray har vevd sammen 1920-tallets New York med spøkelser og og det okkulte på en veldig troverdig måte. I tillegg liker jeg begge deler veldig godt! Jeg synes 1920-tallet er en av de mest interessante tidsperiodene og liker veldig godt å høre mer om tiden. Jeg liker alt fra måten de oppførte seg på til klesstilen og hårfrisyrene. (Dette kan muligens ha noe med Downton Abbey å gjøre...) Det er også en av grunnene til at jeg likte The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald så godt.

Jeg liker også veldig godt det paranormale ved historien. Måten gamle myter og historier blir trukket inn. Referanser til kulter og spesielle deler i Bibelen. Jeg er veldig inne i paranormale historier akkurat nå på grunn av en tv-serie jeg ser på, Supernatural. Jeg kunne se mange likhetstrekk mellom The Diviners og Supernatural. Begge refererer til Johannes åpenbaringer i Bibelen og delen som omhandler apokalypsen. Om en "anti-kristus" og "de fire hestemenn". Det er en del av historien jeg aldri har hørt før, og plutselig dukket den opp to steder på en gang. Ellers så er historiene ganske forskjellige...

Måten boka er skrevet på er helt utrolig. Libba Bray skriver så godt! Hun skildrer helt fantastisk, og jeg kjedet med ikke én eneste gang. Jeg var fanget fra første til siste side. Hun fanger stemningen på en måte jeg sjeldent har opplevd, og jeg satt lenket fast til sofaen i flere timer i dag for å få lest boka ferdig. Fantastisk!

Libba Bray har skapt et fantastisk og komplisert persongalleri. Alle har de sine historier og sine hemmeligheter, men det er ikke mulig å ikke bli glad i dem alle sammen. De viktigste karakterene i boka vil jeg si er Evie, Sam, Jericho og Memphis, men Theta, Henri, Isaiah, Mabel og Will er alle viktige for historien. Jeg liker dem alle veldig godt og likte godt måten historien skiftet mellom dem. Det ga forskjellige syn på historien og fungerte veldig bra! Selv om jeg likte alle karakterene veldig godt, var det Memphis jeg likte best. Hans historie var en av de mest spennende å finne ut av, og han var litt mystisk. Veldig kul var han i hvert fall.

Jeg likte overhodet ikke John Hobbes, eller Naughty John, som han likte å kalle seg. Han var fæl og til tider direkte creepy. At noen kan bli sånn? Ugh, er det mulig? Og disse forskjellige kultene... Det er direkte ekkelt å tenke på. Hva mennesker får seg til å gjøre. Jeg kan ikke fatte det.

Jeg likte godt det at man fikk vite litt og litt om de forskjellige karakterene etter hvert. Det at det tok litt tid, gjorde det hele mer spennende for meg, og det er fortsatt mer jeg gjerne vil vite. Jeg vil vite mer om disse evnene noen av dem har, og jeg vil rett og slett vite mer om dem som personer. Det er så irriterende at jeg må vente til august før jeg kan få vite mer. Hvorfor så lenge? :(

The Diviners er utrolig god. Det hele er veldig komplekst og utrolig godt laget. Jeg kan trygt si at dette er en av mine absolutte favoritter noen sinne. Jeg anbefaler på det aller sterkeste. Kom igjen! Du burde virkelig lese denne.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.