Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
En angrende far sitter i himmelen og overvåker sine to døtres liv. Hans eneste ønske er å gjøre opp for all smerten han har påført dem. Familiens historie rulles opp gjennom et mangfold av døde og levende stemmer. Det hele starter på 40-tallet, da de to søstrene ankommer Sierra Madre i Mexico sammen med sine foreldre som er antropologer. Målet er å studere Mundo-folket, et livsbejaende folk med et åpent forhold til kjærlighet og seksualitet, og dette møtet får en betydning for familiens liv som ingen av dem kunne ha drømt om.
Omtale fra forlaget
En angrende far sitter i himmelen og overvåker sine to døtres liv. Hans eneste ønske er å gjøre opp for all smerten han har påført dem. Familiens historie rulles opp gjennom et mangfold av døde og levende stemmer. Det hele starter på 40-tallet, da de to søstrene ankommer Sierra Madre i Mexico sammen med sine foreldre som er antropologer. Målet er å studere Mundo-folket, et livsbejaende folk med et åpent forhold til kjærlighet og seksualitet, og dette møtet får en betydning for familiens liv som ingen av dem kunne ha drømt om.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1999
Format Innbundet
ISBN13 9788203204111
EAN 9788203204111
Språk Bokmål
Sider 243
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg tror at det i vår tid på jorda bare finnes ensjel som passer helt til vår egen. Vi er alltid på utkikk etter den og beveger oss i retning av den, men finner den så sjelden.
Jeg ville lære om ditt folk,Manuelito, sa senor Robinson. Jeg gikk på de beste skolene hos mitt folk, men det jeg helst ville lære, kunne professorene mine ikke underevise meg i. Hvordan man kan leve på en måte som også gir andre anledning til å leve.
Tja, sa jeg, alle mundoer har en ting felles: I likhet med stjernene har hver av oss sin egen bane. Og det er de verste lidelseshistoriene våre som får oss til å fly i samme retning og fører oss sammen. Det er det katastrofen - frakoblingen fra stjernenes bane - tjener til. Tydeligvis. Og fordi det alltid skjer katastrofer, føres vår stamme alltid sammen. Det er derfor mundoene ennå ikke har blitt utryddet. Vi har alltid gjenskapt oss selv.