Bokelskere.no

herlig språk! Viser egentlig hvor lite variert språket vårt er nå. Veldig godt driv og overraskende vendinger i mysteriet.

Jeg likte absolutt historien, en bra vri! ....men jeg syns det ødela endel at den er skrevet helt på starten av 1900-tallet. Syns språket gjorde den mye tyngere å lese, og at det ødela. Den ville nok fått høyere terningskast av meg hvis den var skrevet på nåtidens bokmål..

Flunkende nytt hørespill fra Radioteateret, i den forstand at det er gitt ut på CD nå i oktober 2012. Selve innspillingen er fra 1996, med mange av de gode stemmene fra den tiden.

Handlingen er lagt til 1908, altså snaue 30 år tidligere enn de mange Knut Gribb-hørespillene som også bygger på Rivertons bøker. Her er det Asbjørn Krag som er helten og politimannen, mens den forbryterske hovedmotstanderen er en vakker kvinne med et eksotisk navn. Mønsteret er gjenkjennelig fra Gribb & cos mange feider med Olga Barcowa, men det er vel en enda tydeligere tvekamp mellom to sterke personer og viljer i "Den røde enke".

En del av Krags ressonementer, individualisme og fjellstøe selvsikkerhet har også noe "Sherlock Holmesk" over seg, de er jo heller ikke langt unna hverandre i tid. Hos Gribb er det i noe større grad hele politietaten som er i aktivitet. I hvor stor grad dette skillet stammer fra bøkene eller er lagt inn ved produksjon av hørespillene, skal være usagt.

Dette hørespillet føyer seg elegant inn i rekken av produksjoner som for meg representerer den ultimate underholdning. Variasjonen i forhold til Gribb fungerer som en berikelse. Anbefales sterkt for entusiastene.

Plasserer denne i kategorien Grei krim. Det er en fornøyelse å høre Radioteateret, det er så mange gode skuespillere der. Men handlingen, selve boka, føler jeg ikke var noe særlig. Mulig jeg har problemer med å sette meg tilbake 100 år, men det manglet intensitet og spenning følte jeg. Handlingen bare gled fremover uten at jeg ble veldig engasjert. Klarer ikke å sette fingeren på akkurat hva det var som ikke fenget meg, men denne ble bare rett og slett litt kjedelig, dessverre.

Ah! Skikkelig radioteater-krim! Det gir en femmer på terningen i seg selv. Så får det heller være at plottet ble heller usansynlig mot slutten...

Les mer her.

Jeg syns denne var fantastisk - og språket, hvor gammeldags det enn måtte være, var en stor del av den opplevelsen. Både språk og plot gjør at boka absolutt fortjener klassiker-statusen.

Men Vigmostad og Bjørke fortjener en stor smekk på lanken for å gi bort et viktig clue på baksiden av omslaget. Jeg gjettet løsningen lenge før jeg ellers ville gjort.