Boken er en refleksjon om å vokse opp i etterkrigstidens Frankrike. Hva det ville si å være jente og kvinne i de ulike tiårene. Å være datter, kjæreste, mor, og yrkesaktiv. Det er fortellingen om de ulike framskrittene; tv, vaskemaskin, posemat, supermarkeder, og transistorradio. Mye av fortellingen er universell, men en god del er linket til Frankrike, som artister, forfattere, politikere, og skuespillere. Forfatteren har selv kalt boka en upersonlig selvbiografi.
Godt språk, mye gjenkjennelig historisk sett, mye fransk historie, som er interessant å lese om. Små avsnitt gjør den lett å lese.
Boka ble forfatterens internasjonale gjennombrudd, og var på kortlista til Man Booker-prisen i 2019.
George Saunders er en forfatter jeg har latt meg begeistre av i mange år. Han har skrevet en rekke gode barnebøker, novellesamlinger og foreløpig én fantastisk roman – Lincoln in the Bardo – som han fikk Man Booker-prisen 2017 for.
Også forventningene til denne skatten av en essaysamling innfrir så absolutt. Foruten å være en produktiv forfatter, har Saunders undervist i kreativ skriving ved Syracuse University i delstaten New York i tjue år, der han blant annet foreleser om russiske attenhundretallsnoveller. Samlingen er basert på en forelesningsrekke for avgangsstudenter i russisk litteratur, der vi også får synspunkter fra studentene og tanker om hans egen skriving sett i lys av de russiske forfatterne.
Samlingen består av sju essays om sju noveller: «In the Cart», «The Darling» og «Gooseberries» av Anton Tsjekhov (som navnet på samlingen er hentet fra et avsnitt i), «Master and Man» og «Alyosha the Pot» av Leo Tolstoj, «The Singers» av Ivan Turgenev og «The Nose» av Nikolai Gogol.
Jeg hørte denne som lydbok, og det fungerte veldig bra. I hvert essay blir novellen lest av en oppleser, blant dem Glenn Close, før vi får høre Saunders snakke om og analyse den.
En soleklar sekser og rett inn i favorittbokylla!
Hvis noen blir nysgjerrig, er det et utdrag fra lydboka her (litt nede på siden), hos Penguin Randon House.
Fant også en av novellene hans «Love Letter» (et lydspor der forfatteren selv leser ) i The New Yorker i mars 2020. Synes han er en fantastisk forfatter, og for dem som ikke har lest noe av ham, er dette en fin mulighet til å få et lite innblikk i forfatterskapet hans :-)
George Saunders er en forfatter jeg har latt meg begeistre av i mange år. Han har skrevet en rekke gode barnebøker, novellesamlinger og foreløpig én fantastisk roman – Lincoln in the Bardo – som han fikk Man Booker-prisen 2017 for.
Også forventningene til denne skatten av en essaysamling innfrir så absolutt. Foruten å være en produktiv forfatter, har Saunders undervist i kreativ skriving ved Syracuse University i delstaten New York i tjue år, der han blant annet foreleser om russiske attenhundretallsnoveller. Samlingen er basert på en forelesningsrekke for avgangsstudenter i russisk litteratur, der vi også får synspunkter fra studentene og tanker om hans egen skriving sett i lys av de russiske forfatterne.
Samlingen består av sju essays om sju noveller: «In the Cart», «The Darling» og «Gooseberries» av Anton Tsjekhov (som navnet på samlingen er hentet fra et avsnitt i), «Master and Man» og «Alyosha the Pot» av Leo Tolstoj, «The Singers» av Ivan Turgenev og «The Nose» av Nikolai Gogol.
Jeg hørte denne som lydbok, og det fungerte veldig bra. I hvert essay blir novellen lest av en oppleser, blant dem Glenn Close, før vi får Saunders snakker om og analyser den.
En soleklar sekser og rett inn i favorittbokylla!
Hvis noen blir nysgjerrig, er det et utdrag fra lydboka her (litt nede på siden), hos Penguin Randon House.
Fant også en av novellene hans «Love Letter» (et lydspor der forfatteren selv leser ) i The New Yorker i mars 2020 . Synes han er en fantastisk forfatter, og for dem som ikke har lest noe av ham, er dette en fin mulighet til å få et lite innblikk i forfatterskapet hans :-)
Alfa Ndiaye og Mademba Diop er senegalske soldater, som kjemper under fransk flagg i skyttergravene under første verdenskrig. Kaptein Armand blåser i hornet sitt, noe som betyr at de skal angripe tyskerne. Under angrepet, faller Mademba, og han ber kameraten, Alfa, om å drepe ham. Magen hans er sprettet opp, og tarmene har veltet ut over slagmarken. Alfa klarer ikke å drepe vennen, men han starter på et grufullt hevntokt etter at Mademba dør. Hver natt åler han seg mot fienden, og vender hjem med en avkuttet hånd fra fienden. Dette gjentar han en rekke ganger, og i begynnelsen høster han lovord fra medsoldatene, men etterhvert blir det satt ut rykter. Alfa blir omtalt som trollmann som spiser ofrenes sjeler. Kapteinen må ta et valg for å lette uroen blant soldatene.
En mørk og rystende fortelling fra den umenneskelige krigføringen i skyttergravene.
Det er en del gjentakelser, spesielt i starten av boken, men man blir fascinert av hva krigen gjør med psyken til soldatene, og nysgjerrig på Alfas skjebne.
Boka ble tildelt Man Booker International Prize i 2021.
Hvis det er noen som er nysgjerrig på George Saunders, men ennå ikke har lest noe av ham, fant jeg dette lydklippet der han leser novellen «Ghoul», som ble publisert i The The New Yorker 9. november 2020).
Saunders er en fantastisk novelleforfatter, og han vant Man Booker-prisen2017 for sin første (og foreløpig eneste) roman, Lincoln in the Bardo (norsk tittel Lincoln i bardo).
I Himalaya bor en gammel, sliten, og ikke minst, bitter dommer. Huset er stort, men nedslitt og langt fra folk. Helst vil han bare være i fred med hunden sin og kokken, men en familietragedie tvinger ham til handling. Barnebarnet, Sai, som nå er foreldreløs kommer for å bo hos bestefaren hun ikke kjenner. Kokken får ansvaret for å passe på henne, men han har tankene i USA. Sønnen hans, Biju, jobber og bor i New York. Farens syn på sønnens tilværelse er nok mer rosenrød, enn hva som er fakta. Restaurantbransjen er tøff, og Biju har ennå ikke fått «Green Card», noe som gjør livet veldig vanskelig.
Også dommerens fortid bringes til live.
Historien hopper mellom livet til Sai, Biju, og dommerens, noe som gir en god forståelse for hvorfor noen ble, mens andre dro under kolonitiden.
Boka fikk «The Man Booker Prize» i 2006.
Forsåvidt underholdende fortelling om å overleve og lykkes i India med dårligst mulig utgangspunkt, men boka faller etter min mening fra hverandre på grunnpremisset -- hva i alle dager skal få en forretningsmann til å diktere et brev på hundrevis av sider til en politiker? Det gir overhodet ikke mening. Kan man se forbi dette punktet er boka forøvrig god lesning.
My whole life, I have been treated like a donkey. All I want is that one son of mine – at least one – should live like a man.
the story of a poor man´s life is written on his body, in a sharp pen
Denne forfatteren, som har vært shortlistet til Booker-prisen, er verdt å oppdage! Hun skriver intellingent og gripende. Dette er en domestic thriller av beste sort!