Bokelskere.no

Nå ble jeg veldig glad for å se at Alf Prøysen er kommet med på ei liste. Det fortjener han! Vi har en fantastisk god, lun, humoristisk og dypsindig arv som den mannen har etterlatt seg.

Likeså er jeg enig med deg i at Inger Hagerup var en ordkunstner av rang! Hun har gitt oss så mange morsomme sitater og vers.

Og Sigrid Undset er en ubestridelig stjerne blant de som skrev/skriver historiske romaner, og får dem til å virke meget autentiske og realistiske.

Det er godt å se at flere har problemer med å bare plukke ut tre norske forfattere på listene sine over norske favorittforfattere. Når vi tenker over det, så finnes det så utrolig mange skrevne norske skatter, ikke sant?

Hva er en historisk roman? Posted on September 9, 2011 by Kjetil

Førsteamanuensis Helge Ridderstrøm ved Universitetet i Oslo har skrevet flere bøker om litteratur og jeg kom over en artikkel som forklarer og definerer hva en historisk roman er. Dette er nemlig “En roman basert på sanne, historiske hendelser som har foregått langt tilbake i tid. En del av hendelsene i romanen har faktisk funnet sted, og noen av personene har levd, men forfatteren har diktet opp andre personer og hendelser. Fortelleren kan være allvitende og dermed fortelle oss hva f.eks. Olav den hellige tenkte. Den ”virkelige” historien skal belyses gjennom fiksjonen. En tidsperiodes kjennetegn, problemer og mentaliteter blir belyst gjennom teksten. Tidstypiske trekk er vevd inn i handlingen.” Interessant lesing om sjangeren Historiske Romaner.

Ridderstrøm fortsetter: “Selv om mye i fortellingen er oppdiktet, prøver altså romanen å vise sosiale forhold, faktiske hendelser og tidsånden i en historisk periode. Beskrivelsene i romanen inneholder ofte detaljer som er historisk korrekte. Ofte foregår det minst én viktig historisk begivenhet i løpet av romanens handling. Denne eller disse begivenhetene kan fortelles fra et perspektiv som hittil ikke har forekommet hos profesjonelle historikere.

Historiske hendelser er med på å skape en kunstnerisk opplevelse (fortelleren sier ikke bare ”tenk deg at dette skjedde”, men ”dette som du leser her, skjedde”). Fortelleren prøver å få personer og hendelser til å være både i den sanne historien og i den fiktive fortellingen samtidig. Dessuten prøver forfatteren å overvinne den historiske avstanden, og skape en ”ny” tidsdimensjon for leseren mens teksten leses.”

"The Pillars of the earth" og " World without end" av Ken Follet faller vel da innenfor kategorien "historiske romaner". Dette er bare 2 eksempler av nyere romaner innenfor sjangeren, men det er skrevet utrolig mange. Det som er så fasinerende med disse bøkene er nettopp forfatterens evne til å sette spennende og dramatiske historier inn i en troverdig historisk ramme.

Historiske romaner/krim er egne begreper, og handler ikke om den tidsperioden forfatteren lever i. Finner ikke noen bedre betegnelse en eldre krim for øyeblikket.

Riktig svar til Hilde S. En ganske makaber roman. Slett ikke av mine Gert-favoritter.

Den svenske forfatteren Henning Mankell er mest kjent for sine kriminalromaner, men han har også skrevet annen skjønnlitteratur, blant annet en rekke historiske romaner. En av disse handler om en kaptein som under første verdenskrig får i oppdrag å kartlegge den svenske skjærgården. Hva het den?

Det er noe ved Roy Jacobsens bøker som jeg har vanskelig for å beskrive som annet enn perfekt. Måten fortellingene bygges opp, de overraskende metaforene, det glimrende språket (så fullt av det Hamsun kalte "sproglige lykketræf" at hele boken kunne vært lagt inn under sitater her inne), variasjonene mellom dialog og beskrivelser, samt evnen til å bygge opp spenning, helt til personenes hemmeligheter avsløres på den naturligste måte, alt dette er blitt Jacobsens varemerke.

Jeg tror ikke alle har fått det med seg, men vi har en forfatter av verdensmålestokk i Roy Jacobsen. På samme måte som han fengslet meg med sine historiske romaner Frost, Hoggerne og Grenser, er han med sine siste to samtidsromaner, Vidunderbarn og Anger, for meg, blant de aller beste samtidsforfatterne vi har i Norden.

Har nå kommet igang og er på kapittel 8 og som vanlig blir man dratt inn i dette universet til Dickens. Har lest litt om boka på nettet og etter det jeg skjønner så er dette den første av to bøker han har skrevet som historiske romaner.

Om jeg ikke tar helt feil så betyr dette at noen av karakterene i boka er virkelige mens andre er oppdiktning (får vite av forordet at hvertfall en person ikke er oppdiktet, en Mary Jones). Det betyr også at handlingen i boka er lagt til en virkelig hendelse (Gordon Riot), men at forfatteren har diktet inn personer og hendelser som han selv vil.

Vil gjerne høre om noen av dere andre har mer kunnskaper om dette, for jeg er rimelig blank både på historie generelt og Dickens verden. Har jeg forstått det riktig eller er jeg helt på bærtur? :-)

Etter å ha lest tre av Sissel Lange-Nielsens bøker om medlemmer av Medici-familien fra Firenze på 1400- og 1500-tallet, fant jeg frem hennes trilogi I fiskenes tegn. Jeg hadde lest på vaskeseddelen og wikipedia at dette skulle være en trilogi om katarene i det sørlige Frankrike. I dette første bindet, "Korstog", aner man vel derfor at katarene kan komme til å få en større plass i de kommende bindene - som jeg ennå ikke har lest. Men "Korstog" handler - nettopp - om et korstog. Nærmere bestemt om det andre korstog (1147-1149) og noen av dem som deltok der. (Og jeg regner det som sikkert at det er forlaget/markedsførerne som villedet meg til å tro at "Korstog" skulle handle om katarer - de finnes der, som noen marginale bifigurer, men har ingen fremtredende rolle i denne boken.)

Sissel Lange-Nielsens Våren er en av mine favorittromaner. Den har for øvrig også blitt diskutert i en tråd om en annen av mine favorittromaner (et godt stykke ned i den tråden). Så jeg hadde STORE forventninger til "Korstog". De ble nok ikke helt innfridd - det tok mye lengre tid før jeg kom inn i denne romanen, og klarte å holde de mest sentrale personene fra hverandre. Det kan godt være at årsaken til dette ligger mer hos meg enn hos Lange-Nielsen! Forfatteren skriver godt, og historien hun ruller opp er troverdig. Til tross for at jeg lenge blandet sammen noen av navnene, syntes jeg personskildringene var hederlige, men jeg ble nok ikke veldig engasjert i deres liv og handlinger i starten.

Den sterkeste grunnen til å anbefale denne boken, er at jeg synes den gir en interessant fremstilling av europeernes annet korstog mot Jerusalem. Jeg må nok tilstå at jeg har hatt lite kunnskap om de ulike korstogene, slagene og personene som deltok i dem - "korstogene" har liksom gått litt i ett for meg. Takket være denne romanen har jeg nå endel knagger å henge detaljkunnskaper på - dét er ikke minst det jeg liker med (gode) historiske romaner. Og så satte jeg i tillegg pris på hvordan forfatteren fletter inn små glimt av "liv- og levnadsbeskrivelser" i sitt verk - som hvordan man kledde seg og tedde seg rundt 1150, hvilke erfaringer folk den gang bar på, og hvilke holdninger som var utbredt i ulike leire.

Det jeg i tillegg liker spesielt godt med Sissel Lange-Nielsens forfatterskap (jeg har til nå kun lest fire av bøkene hennes, altså - hun har skrevet MANGE), er at hun pleier å skrive et etterord der hun forklarer hva som er fiksjon, og hvilke personer og begivenheter hun har historisk belegg for i romanen sin. Det synes jeg er ryddig! Og hun har åpenbart gjort grundig research for sine historiske romaner - bakerst i "Korstog" er det for eksempel en litteraturliste, for den som vil gå til kildene hennes (i alle fall noen av dem). Følgelig får jeg som leser bedret mine "historiefaglig" kunnskaper også - for jeg får en anvisning fra forfatteren på hva som faktisk har skjedd, og hva som er utslag av hennes frie fantasi.

Romanen "Korstog" får i sum terningkast 4 av meg - jeg leter nå etter bind II "Gralen", og lurer på om katarene mon ikke vil få større plass der? (Og bind III har jeg liggende, så da leser jeg andre bøker i påvente av at jeg snubler over "Gralen" til spottpris en vakker dag...)

Smaken av fløyel handler om Nancy, som jobber som østerspike i familiens restaurant på slutten av 1800-tallet. Da den lille byen hun bor i blir besøkt av varietestjernen Kitty Butler, faller Nancy pladask for henne og blir Kittys påklederske. Nancy blir med Kitty til London og de blir elskere. Tiden går, og Nancy står snart på scenen med Kitty. De gjør stor suksess, men Nans verden faller i grus da forholdet mellom henne og Kitty tar slutt. Med knust hjerte forlater Nan varitèlivet og begynner å vanke på gata forkledd som mannlig prostituert. Deretter blir hun plukket opp av en enke fra overklassen som tar til seg Nan som en slags slave. Men en dag for lenge siden traff Nan en kvinne som fikk hjertet hennes til å banke fortere, og en dag treffes de igjen...

Jeg synes dette var en underholdende bok, med spennende og overraskende vendinger. Sarah Waters skriver bra, og det merkes at hun har god greie på viktoriatiden. Jeg liker veldig godt historiske romaner, og synes forfatteren får frem datidens stemning. Noe av innholdet er litt sjokkerende, og nesten på kanten, og jeg tok meg selv i å lure på om det faktisk var slik på den tiden! Noen ganger virket det hele litt overdrevet, særlig Nans affære og arbeidsforhold med den sprø overklasse-enken. Slutten synes jeg var så som så, jeg hadde kanskje håpet på en annen gjenforening, men men...

Dette er ikke en bok for sarte sjeler som ikke liker sexscener i bøker, for i denne er det mye sexskildringer! Håper ingen skottet for mye over skulderen min da jeg leste på t-banen... :)

En underholdende og grei bok, et fint alternativ til dårlige kioskromaner (som folk for øvrig må slutte å lese)!

Bernard Cornwell kommer jeg ofte over når jeg leser om historiske romaner og sånt noe. Det er sikkert en god idé å se litt nærmere på fyren. :)