Kommende ting fødes ofte som en uro i blodet før vi ennu selv vet om dem.
Jeg falt for denne nydelige lille boken om noe så tilsynlatende banalt som en sommerforelskelse. Det er en sår uro, et jag, i bokens første del. Som forfatteren skriver: "Kommende ting fødes ofte som en uro i blodet før vi ennu selv vet om dem". Når handlingen går mot høst, legges tonen om.
Språket flyter så lett og bilderikt. Forfatteren bruker naturen - lys, stemninger, skiftninger - for å trekke oss inn følelsene som utspiller seg. Dette er vakkert.
Boken er skrevet i 1936 og gir et interessant innblikk i kjønnsrollenes utvikling. Hovedpersonens forhold til sin nylig avdøde kone, sin kjæreste og ikke minst sin lille sønn, gir et bilde av hvor sterk denne utviklingen har vært.
Omslaget av Chrix Dahl er et lite kunstverk i seg selv.
Som en kuriositet kan jeg nevne at historikeren Bodil Stenseth brukte I sommer som bakgrunnsstoff da hun skrev Nr. 13.
Spennende roman om en virkelig hendelse - og mordplassen har jeg besøkt mange ganger, på Eggemoen mellom Jevnaker og Hønefoss.
Språkbruken er orginal, og gjør det nødvendig for den som leser å bruke litt tid. Da får en til gjengjeld mye igjen - å lese skildringene som forfatteren har laget kan være eksempler på rikdommen i språket i så måte. Boken omhandler krigstid, og jeg ser av denne boken at handling lagt til krigstid trenger ikke handle så mye om konfrontasjoner og våpen. Den vanskelige situasjonen folk i landet er i blir ikke oversett, og er noe vi stadig blir minnet på. Kampen om de primære behovene, ernæringsmessig og mellommenneskelig trekker boken opp, og gjør den til mer enn en actionfylt historie.
En klassiker.
Norge er aldri så pent ovenfra, som når åsrekkene ligger bak hverandre uten sol og er alvorlige av vid, grå hverdag.
Men jeg er alltid redd for å gjøre ham forundret.
Men det er dager hvor hjertene på en hemmelighetsfull måte passer sammen, dager som lykkes som om timene selv var glade.
Ute var det en blek aften. En trett, grå bris subbet over gaten og løftet støvet såvidt det hang. Dagen virket slitt, som eldet før tiden.
Jeg vil fornye mine nederlag.