Bokelskere.no

Inspirert av Gunnar Larsens I sommer fant jeg frem Syndere i sommersol - for tredje gang, tror jeg. To ulike bøker med klare fellestrekk. Det er noe med stilen, slentrende og lett og med et underliggende alvor. Begge bøkene er fra 20-tallet og gir interessante innblikk i hvordan kjønnsrollene endrer seg. Jeg er slått av hvor mye erotikk det er i dem, av hvordan erotikken kommer til uttrykk på underfundige og subtile måter - uten inngående og kjedelige beskrivelser av samleier. Begge forfatterne gir dessuten fine naturskildringer, bruker dem til å skape steminger og bygge opp om det psykologiske.

Hoel, og til dels Larsen, har et gnistrende godt språk, fullt av irioni, paradokser og bilder. Har skriver originalt, elegant og humoristisk. Nei, treg og kjedelig finner jeg ikke Syndere i sommersol!

Bøker fra motstandsfolk under annen verdenskrig. Med unntak av boken av Sønsteby så passer ikke omslagene med bøkene som er til salgs:

Gunnar Sønsteby: Rapport fra "Nr. 24", Orion Forlag, 2003. Boken er signert av Gunnar Sønsteby.

Max Manus: Det blir alvor, Eide Stabenfeldt Steensballe Forlag, 1953.

Max Manus: Det vil helst gå godt, Eide Stabenfeldt Steensballe Forlag, 1953.

Frithjof Sælen: Shetlands-Larsen, Eide Stabenfeldt Steensballe Forlag, 1954.

Knut Haukelid: Kampen om tungtvannet, Eide Stabenfeldt Steensballe Forlag, 1953.

Jeg leste Gunnar Larsens "I sommer" for mange år siden, og skrev også om den. Fordi jeg den gang ikke fant den i Bokelskeres bokbase, la jeg den inn selv. Den ble dermed liggende bare i min boksamling. Dette var en gammel Lanternebok, uten iSBN-nummer. Jeg synes dette systemet er dumt. Kanskje er det også en del av svaret på spørsmålet du reiser, Harald, hvorfor bøker som Larsens ikke når frem til så mange nye lesere, eller tilsynelatende ikke gjør det.

Jeg likte "I sommer" svært godt - absolutt lesverdig, og begrunnelsen finner du her!
Jeg ser at jeg har konkludert med at Larsen er en forfatter som ikke bør gå i glemmeboken :-) Fint at du har trukket han frem igjen, Harald.

Jeg falt for denne nydelige lille boken om noe så tilsynlatende banalt som en sommerforelskelse. Det er en sår uro, et jag, i bokens første del. Som forfatteren skriver: "Kommende ting fødes ofte som en uro i blodet før vi ennu selv vet om dem". Når handlingen går mot høst, legges tonen om.
Språket flyter så lett og bilderikt. Forfatteren bruker naturen - lys, stemninger, skiftninger - for å trekke oss inn følelsene som utspiller seg. Dette er vakkert.

Boken er skrevet i 1936 og gir et interessant innblikk i kjønnsrollenes utvikling. Hovedpersonens forhold til sin nylig avdøde kone, sin kjæreste og ikke minst sin lille sønn, gir et bilde av hvor sterk denne utviklingen har vært.

Omslaget av Chrix Dahl er et lite kunstverk i seg selv.

Som en kuriositet kan jeg nevne at historikeren Bodil Stenseth brukte I sommer som bakgrunnsstoff da hun skrev Nr. 13.

Spennende roman om en virkelig hendelse - og mordplassen har jeg besøkt mange ganger, på Eggemoen mellom Jevnaker og Hønefoss.

Språkbruken er orginal, og gjør det nødvendig for den som leser å bruke litt tid. Da får en til gjengjeld mye igjen - å lese skildringene som forfatteren har laget kan være eksempler på rikdommen i språket i så måte. Boken omhandler krigstid, og jeg ser av denne boken at handling lagt til krigstid trenger ikke handle så mye om konfrontasjoner og våpen. Den vanskelige situasjonen folk i landet er i blir ikke oversett, og er noe vi stadig blir minnet på. Kampen om de primære behovene, ernæringsmessig og mellommenneskelig trekker boken opp, og gjør den til mer enn en actionfylt historie.

En klassiker.