Søk i diskusjoner, lister og sitater:

Viser 721 til 730 av 1502 treff på dickens.

Nei,i ein del samlesingar har feltet ein tendens til å flate ut. Vi hadde vel nesten mest engasjement da vi las om Pickwick-klubben, den fyrste i rekka. Eg kan trøyste deg med at eg ennå har att mange sider i Our Mutual Friend - og at eg nå i romjula prøver å få sett opp att dvd-en med BBCs filmatisering. Eg har lese boka tidlegare, men tenkte at eg skulle lese alt av Dickens litt før, i og - viser det seg - ganske mykje etter jubileumsåret 2012. God lesing!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, og spesielt kan det være vanskelig å holde tråden (he, he) når felleslesingen er så omfattende som Dickens-samlete verker!

Jeg var skammelig blank på Dickens før dette glimrende initiativet. Har greid å skaffe (og det har ikke vært bare enkelt) - og lese samtlige bortsett fra Barnaby Rugde, Bleak House og Vår felles venn. De vil nok forbli uleste i denne omgang. Men dukker de opp, skal de få sin plass i hyllene sammen med alt det andre jeg har å høste av.

Mysteriet Edwin Drood er i hus, men ikke lest. Jeg ønsker og håper å kunne avslutte vår felleslesing med den (innimellom avslutningen på Steinbeck-felleslesingen og Kjell K’s lesesirkel – ja, og så var det de fristende godbitene under juletreet da … ). Edwin Drood-tråden er sørgelig skranten den også, hadde vært artig om vi fikk tatt den opp igjen etter hvert.

Uansett – Dickenlesingen har vært til stor glede for meg!
Tusen takk til deg Kjell G, som tok initiativet og organiserer det hele, og til alle dere som bidrar!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har gjort som Jostein Røyset, registrert og systematisert bøkene som ble lest og ikke minst hørt i 2013. Dette har gitt meg både positiv og negativ informasjon.

Når det gjelder sjanger er jeg fornøyd. Andelen krimbøker er nede i 33%, klassikere er oppe i 22%. Målet for 2014 må bli å fortsette denne trenden, samt å øke andelen biografier og historie.

Av de omlag 90 bøkene har jeg fortært, ble 63% av dem avspilt som lydbok. Dette var overaskende mye. Jeg vil forsøke å lese mer og høre mindre i 2014.

Når det gjelder språk har jeg vært litt slapp. Omlag 90% av bøkene er lest på norsk, 6 % på engelsk og usle 1 % på henholdsvis dansk og svensk. Her blir målet for 2014 å lese mer på originalspråket.

50 % av bøkene jeg har lest i 2013 er fra 2000 eller senere. Jeg har ikke lest noen bøker fra perioden 1960-79, men derimot 22% fra 1900-1959 og 16 % fra 1700-1899 (her drar vel Dickens opp tallet). Ellers er det spredt fra 380 fKr og framover. Jeg er ganske fornøyd med fordelingen av årganger og håper å få ned andelen litteratur skrevet etter år 2000 og øke andelen fra år 0 til 1900.

Jeg har vært flink til å velge bøker som passer meg i 2013, jeg har gitt terningkast 5 hele 53 ganger, 23 ganger trillet jeg 4 og 11 ganger havnet terningen på 6. Målet for 2014 må være å fortsette å undersøke litteraturen nøye før jeg begynner å lese. Kanskje klarer jeg null treere og ingen avbrutte bøker i 2014?

Litteraturen som er konsumert i 2013 tilsvarer ca 35000 sider. Det er et absolutt mål å finne bøker som ikke er så ufattelig lange. Her skal det jaktes på korte, gode bøker!

Jeg har hele tiden trodd at omtrent halvparten av bøkene jeg leser er skrevet av kvinner. Der tok jeg feil, gitt! Hele 72% av bøkene som ble lest i 2013 var skrevet av menn. Målet må bli å øke andelen kvinnelitteratur.

Min siste utfordring blir å lese mer verdenslitteratur. 56% av bøkene lest i 2013 var fra Norden, 30 % fra Europa (hovedsakelig England) og 14% fra Nord-Amerika. Jeg har totalt utelatt Asia, Sør-Amerika, Australia og Afrika fra leselisten.

Oppsummering : I 2014 skal jeg lese flere klassikere og biografier, samt finne ikke-vestlige kvinnelige forfattere som skriver korte bøker (helst på engelsk…) Jeg tar gjerne imot tips!

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Jeg lurte på om jeg kunne spørre deg som er litt over gjennomsnittet interessert i Dickens, om hva en knark er? Det dukker opp noen ord i boka jeg ikke helt får forståelsen av, og knark er et av dem. Det er fire knarker og de deltar i middagen hos de nyrike, og i bryllupet til moden ung dame. Det gjelder Herr Boots og Brewer og to til. Vet du det, KjellG?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja. Vi har verbet "knurre", som finst med varianten "knarre" eller "gnarre". Norsk er rikt! Å knarre er å knurre, dvs. å vere gretten (jf. "gjerrigknark"). Ein knark (eller knarr) er ein gretten kar. Men kan du finne kapitlet der dette står i den norske utgåva og sitere ei setning med ordet knark slik at eg, som "er litt over gjennomsnittet interessert i Dickens" (du kan trygt sløyfe litt) lettare kan finne den engelske originalen og sjå kva Dickens har skrive?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

kva Dickens har skrive?

Godt spørsmål! Jeg tipper på "miser(s)" - men venter i spenning på å få fasiten.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kap. 2:

Lastly, the looking-glass reflects Boots and Brewer, and two other stuffed Buffers interposed between the rest of the company and possible accidents.

Kap. 10:

Here, too, are Boots and Brewer, and the two other Buffers; each Buffer with a flower in his button-hole, his hair curled, and his gloves buttoned on tight, apparently come prepared, if anything had happened to the bridegroom, to be married instantly.

Jeg fant nemlig en engelsk nett-utgave av "Our Mutual Friend" (øyensynlig tilhører nettstedet/e-boken universitetet i Adelaide) - og ettersom jeg var blitt nysgjerrig, måtte jeg bare etterforske litt. Og fant de passasjene du siterer. Som du ser, er knarkene (ikke "knarkerne"!!!) opprinnelig Buffers - jeg må innrømme at det ordet er ikke jeg fortrolig med; min gjetning på at det stod "miser(s)" i originalen var jo heeelt i vidotta. Så jeg slo opp i engelsk wiktionary på ordet "buffer", og fant ut at buffer er et ord som kan bety mange ting, deriblant:

(colloquial) A good-humoured, slow-witted fellow, usually an elderly man.

Wiktionarys bidragsytere etterlyser sågar et Dickens-eksempel til å illustrere denne bruken... Det stemmer overens med norsk at det er snakk om eldre menn - en "ung knark" ville e.m.m. vært en selvmotsigelse! Språk er gøy... ;)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Engelsk originaltekst i sin helhet er lagt ut av The University of Adelaide: http://ebooks.adelaide.edu.au/d/dickens/charles/d54ou/complete.html. Kjekt å ha tilgang på originalen - enten man vil lese den i sin helhet, eller bare sjekke hvordan visse passasjer lød i sin originale form. Jeg legger derfor lenken her - så er den tilgjengelig både for meg selv og for andre bokelskere!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg følte meg som helten i den eneste romanen Dickens aldri hadde hjerte til å skrive

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg er ferdig med bok I og II og er veldig fornøyd så langt. Dette er imponerende godt skrevet. Jeg måtte dessverre gi opp å lese på originalspråket, da jeg mistet for mye detaljer, dessuten er mottositatene og notene i den norske utgaven gull verdt for meg. Leselisten min blir stadig lengre og inkluderer nå John Milton, Vergil, Shakespeare, Ben Johnson, Geoffrey Chaucer, Henry Fielding, Alexander Pope og Goethe. Merkelig at George Eliot kan skape en slik kunnskapstørst nesten 200 år etter at romanen ble utgitt!
Jeg har også lest litt om forfattere i hennes samtid og tror kanskje dette er min favorittepoke i litteraturen. Både George Sand, Charlotte og Emily Brontë, Dickens, Turgenev, Flaubert, Tolstoy, Hugo, Hardy og Zola skrev samtidig med henne.
Når det gjelder handlingen så har Eliot klart å gjøre meg nysgjerrig på hvordan dette går, karakterene er svært troverdige og språket er nydelig. Jeg gleder meg til neste bolk!

Godt sagt! (12) Varsle Svar

Sist sett

Lars MæhlumPär J ThorssonSissel ElisabethTine SundalAstrid PedersenCathrine PedersenBjørg Marit TinholtKarin BergHilde H HelsethEvaPer LundKirsten LundMonica CarlsenAnne Berit GrønbechMaikenBerit RkriraSynnøve H HoelTorill RevheimEllen E. MartolgretemorKristine LouiseReidun Anette AugustinmgeSigrid NygaardSolGrete AastorpLabbelineBenedikteBjørg RistvedtEgil StangelandBerit B LiePernille GrimelandToveTove Obrestad WøienFrode Øglænd  MalminIngunn SLailaMads Leonard HolvikJulie Stenseth