Bokelskere.no

Yes! (som vi sier, vi som ikke leser Dickens i original språkdrakt:-))
Da har mitt biblioket klart å skaffe meg Nicholas Nickleby uforkortet i 1935-utgave. Riktignok ikke samme utgave, men pytt, pytt.
Bind 1 i grønt og brunt omslag fra Skedsmo bibliotek (med et Ex Libris der det står "Denne bok tilhører Statens vandreboksamlinger (da lærte vi at vi har hatt noe slikt her i landet). Bind 2 i rødt omslag fra Akershus fylkesbibliotek. Begge bindene like velleste og frynsete.

Ønsk meg lykke til, på etterskudd som jeg er!

To gonger (kap. 4 og 15) i Nicholas Nickleby viser Dickens til "young noblemen's penchant for wrenching off door-knockers". I Saint James's parish i London budde svært mange aristokratar.

Takk for "advarslene" ang. kapittel 6 - det var rett og slett kjedelig. Men allerede i kapittel 7 er vi tilbake i god Dickens-stil!

Selv om boken er morsomt og ironisk skrevet, kan jeg ikke la være å tenke på de realitetene som ligger bak. Spesielt Nicholas første møte med guttene i Mr. Squeers' skole gjør inntrykk. Les langsomt, her er fine og såre formuleringer:

"Det var små ansikter som skulle ha vært vakre, men nu var formørket av den skuling som håpløs, hundsk lidelse gir; det var barndom med øiets lys kvalt, dens skjønnhet tapt, og bare hjelpeløsheten igjen..."

Og - det å sette bort barn med funksjonshemninger, eller såkalt vanskelige barn, ligger ikke så langt tilbake i vår historie.

Og eg har lese ein stad at Dickens godt kunne ha teke hardare i for å skildre skolemeistrane slik dei kunne vere på verste. Forferdelege saker, ja.

Ættesogene er prega av ein knapp stil, veksling mellom scener og referat, underdriving og ein autoral og referarande synsvinkel. Skal ei ættesoge dramatiserast, lyt ein bruke heilt andre litterære verkemiddel. Og det har Radioteatret gjort. Resultatet har vorte eit rått, sydande, framfust, ironisk og levande stykke der vi - gjennom vår tids øre - får høre kva som kunne ha vorte sagt og tenkt der soga referer på sin ordknappe måte. For herer det liv frå fyrste stund, eller frå fyrste hogg, dvs. når hovudpersonen bruker øksa på leikekameraten. Mye er lagt til, og deter gjort på ein så artig måte at får å gjere med ein satire, ikkje berre over vikingtida, men òg over vår eiga tid: Egil Skallagrimsson blir ein Dickie Dick Dickens i kamp mot fortidas Jim Kjøtthue, Eirik Blodøks. Lytt og le!

Jeg prøvde å søke den opp, men fant ikke andre oversettelser enn den av Ernest Mortensen, og det er sikkert den du refererer til. Men det er underlig hvis det ikke finnes flere enn én. Dickens er jo - ved siden av Austen - den mest populære av de gamle engelske, og A Tale of Two Cities er igjen regnet blant hans beste verker. Når jeg tenker meg om er det forsåvidt slik også når det gjelder fine klassikere som Robinson Crusoe og Greven av Monte Cristo, altså at de på norsk kun (?) foreligger i forkortede og forenklede utgaver.

Jeg synes det nettopp er hans utrolig formfullendte språk som er noe av det største ved Dickens. Hans mesterlige, lange setninger som man av og til lurer om han skal komme seg velberget igjennom. Det gjør han alltid. Suser ut fra hoppkanten til 20 i stil og lander fjellstøtt langt nede i unnarennet. Tror ikke dette kan oppleves på samme måte i en norsk oversettelse. Hans suverene bruk av en nokså gammelmodig språkform er bare en fest å lese. Lydbøker er også å anbefale her, da det er noen av Englands beste Dickenstolkere som mer spiller enn leser de forskjellige rollene i de ulike stykkene hans.

Du har helt klart et poeng når du skriver at det blir håpløst dersom man ikke er rimelig god i engelsk. Det er også riktig at det å få med seg alt i et Dickenstykke er en utfordring og det er ikke sikkert at alt går som varm kniv i smør. Du skriver at du er god i engelsk og motivert for å forsøke. Da ville jeg gjordt et forsøk! Får du dette til, og liker det, åpenbares en fabelaktig "Dickensk" verden som ganske sikkert er best når den ikke er prisgitt en mer eller mindre god oversetter. Men det krever en innsats! Jeg har alltid en ordbok for hånden, og enkelte avsnitt kan jeg ta to ganger. Det er også slik at ting går lettere med øvelse, også Dickens på orginalspråket.

Ikke akkurat relatert til denne tråden om Dickens, men....

Greven av Monte Christo forelå i en komplett utgave i 2 bind over 845 sider, utgitt av Den Norske Bokklubben i år 2000. Oversatt av Johanne Buvik. Og boka er drivende god, den.

Den farligste mann i Chigago-Dickie Dick Dickens! Herlig!