Bokelskere.no

Kanskje litt vanskeligere å nå nye lesere som ikke har kjennskap til forfatteren fra før hvis tittel/ bokomslag er intetsigende, trøtt/ kjedelig.

Så lenge jeg slipper filmomslag på bøker går det stort sett greit. Men jeg liker bokomslagene på Richard Yates' bøker (innbundet). Rømlingen og For mye lykke av Alice Munro har også bokomslag som har falt i smak hos meg :)

En trist liten skjerm med alle bøkene inni... Uten fargerike, spennende bokomslag og forskjellig info om forfatteren på omslaget. Nei, der er ikke jeg, gitt. Hvor holdbar er en slik skjerm? Aner ikke hva noe slikt koster i dag, men jeg tror slett ikke at vanlige bøker blir borte selv om slike lesebrett blir mer vanlige med tida.

Noe av det kjedeligste jeg vet er bokomslag med bilder fra en filmatisering av boka. Jeg ser sjelden filmen før jeg leser boka, og jeg opplever at bilder fra filmen på coveret forstyrrer min leseverden. Jeg vil selv dikte opp personene i boka!

Jeg foretrekker også at fargevalget er rimelig nøytralt, og at disse ikke skriker mot meg i grelle farger. Kanskje av den grunn har jeg ikke vurdert å skaffe meg "En dag" av David Nicholls, som Heidi nevner nedenfor (coveret er neon-orange). Forlaget må hoste opp noe bedre enn dette! Så derfor håper jeg at pocketutgaven blir bedre! Da skal jeg vurdere den seriøst! (Å kjøpe den, altså. Det kan imidlertid godt hende at jeg låner den av noen eller på biblioteket i stedet.)

Hvis omslaget gir meg assosiasjoner til kiosklitteratur, skygger jeg unna. I alle fall tar det mye lenger tid før jeg hiver meg frempå, og da skal jeg vite sikkert at boka holder visse litterære kvaliteter. Jeg vet ikke helt om jeg klarer å forklare det på en enkel måte, men bilder av usedvanlig vakre heltinner, romantiske scener (par som holder rundt hverandre, eller som sitter på en hest som rir inn i solnedgangen) eller lignende er vel ting som gjør at jeg ikke hopper på en slik bok uten videre. Og jeg synes også at lekre feel-good-covere fort blir kjedelige. Prøver man å dekke til at boka ikke er virkelig god ved å pakke den inn i et lekkert omslag, kanskje?

Et par av de siste bøkene jeg har kjøpt har etter mitt syn henimot perfekte covere. Den ene heter "Et halvt liv" og er skrevet av Nobelprisvinneren V.S. Naipaul. På forsiden, som er svart, er det bilde av et par briller. Dette coveret gjør meg fryktelig nysgjerrig på innholdet! En annen bok heter "Fryktelig lykkelig" av Erling Jepsen, og tittelen kombinert med et par støvler som står opp ned i søla (?), går rett hjem hos meg! Dette gir selvfølgelig assosiasjoner til at lykken er påtatt eller falsk, eller ganske enkelt ironisk ment.

Coveret bør helst antyde noe om innholdet i boka, selv om dette ikke alltid er nødvendig. Et svært vellykket design på en serie - synes jeg - er coverne som preger Knausgårds Min kamp-serie. Det transparente preget til coverne gir meg assosiasjoner til sårbarhet, få innblikk i noe som er privat, bli invitert bak fasaden. Og at det er foretatt små nyanseforskjeller fra bok til bok, er brilliant! Når jeg og andre kaster et blikk på bøkene i bokhylla, vil vi aldri være i tvil om at det er tale om en samlet serie.

Helt avslutningsvis nevner jeg at det tidligere har vært en diskusjon her om forholdet mellom innhold og cover/smussomslag, så jeg lar diskusjonen om dette ligge nå. (Innholdet ER så klart viktigst - ingen tvil om det!)

sjekk ut www.bokvennnen.no

her finner du mange gode bokomslag.

flere er under produksjon!

Min kamp-serien vant faktisk prisen for årets vakreste bokomslag/voksenlitteratur i år, så der er det mange som er enige med deg. Og takk for tipset om den andre diskusjonen, det har faktisk vært flere diskusjoner lik denne: http://bokelskere.no/tekst/5444/ http://bokelskere.no/tekst/51033/

Det er klart det øye liker, det interesserer. Det er ikke alltid innholdet tilfredstiller selv om bokomslaget er forlokkende.
Jeg leser en del eldre bøker og der er det ikke bokomslag i det hele tatt. Det er ikke alltid lett å velge ukjent når jeg ikke kan lese bak på boka som har vært vanlig i ganske mange år nå. Ja, sannlig om jeg vet når forlagene begynte med bokomslag.
Det krever kanskje noe annet når en velger eldre bøker uten omslag.
Da er det så fint å søke på nettet, det har hjulpet meg til å velge slike bøker flere ganger, men også her inne drysser boktipsene fortere enn jeg klarer å lese unna.

Nå har jeg lært 2 ting, gitt. Smussomslag var for meg et nytt ord, jeg kaller det bokomslag. Og jeg trodde dessuten at det bare var min 80 år gamle svigermor og hennes generasjon som tok av dette omslaget når bøkene ble lest og satt i bokhylla.... Jeg har aldri tenkt tanken, og har bokomslaget på under lesing og i hylla.

Jeg er noe "a la Daffy" bare at jeg ikke har begynt å samle førsteutgaver, huff, det kan fort komme det også, hehe :)
Mange år siden jeg meldte meg ut av bokklubber og da mistet jeg nok noe info om nye bøker. Jeg gjorde det fordi jeg hadde størst interesse for eldre bøker, det har jeg ennå, men nå tar jeg det igjen ang. nye bøker ved å være her inne.
Her får jeg daglig tips om bøker som pirrer min nysgjerrighet og du verden hvor mange bøker jeg til nå har hatt gleden av å lese og som venter på meg . Samtidig som jeg leser bokanmeldelser, får tips fra venner og bekjente.

Handler mange brukte bøker i bruktbutikker eller på nettet, låner på bibliotek, kjøper i bokhandel, i grunnen det de fleste gjør.
Har vært heldig og plukket opp eldre bøker fra loppis uten egentlig å vite noe om boka, når det ikke er bokomslag er det med en gang vanskeligere. Da har tittelen mye å si om du går for den eller ei.
Bare flaks gjorde at jeg kjøpte boka "Moulin Rouge", det viste seg å være en skatt for meg.

Jeg har fikset en feil som gjorde at bokomslag i bokhyllewidget ble kappet i to på ie8.