Bokelskere.no

Men så var det drømmen da - denne rare uroa som bor i kroppen. Det er itte mange som forstår å mye en lyt ofre for drømmen --- gir du søtten i den, kan du gro fast der du er og gå i de fillom du har, uten at det gjør deg noe. (Frå Novella 14.oktober)

Det måtte bli et rart par! flire gutta. Hæin Jon som er så liten så'n bære bruke en knapp i vesten, og a Borgny som er så lang at hu lyt bøye seg når det er fullmåne!

Nå går han og drømmer.Han vet vel ikke engang hvem han er. Nå er han høgt over Babylons hengende haver og på vei mot Sinai berg.

Du har ikke humoristisk sans, Mette, sa mor og far hennes. Du skjønner at når vi seie noe, så meine vi noe æinna. Du ska itte tru på det som blir sagt slik, det betyr at dom har humoristisk sans, og da finn dom på det utruligste.

Gutten mulle noe om at dom kjæm bære for dom itte skjønne regninga, og så lyt je hjælpe dom. Slik er det med stiloppgavom og. Dom kjæm nok itte for mi skuld.

Dom kom for å høre deg spelle på trekkspellet dom. Gutten svara itte.Men hæin veit åffer dom kom. Dom skulle regne etter å mange gonger mor hass sa " gutten " i løpet ta et kvarter.

Men hæin Even følte det slik at hæin aldri mer torde å vise seg åkke i Svea hell på butikken.Det
måtte vara detti her dom kalte samvittigheta

Men er dom grinete og triste når dom går inn på butikken, så er dom dess bliere når dom går ut att. To sukkertøypåsår, tyggegummi, sjokoladeplater så store som kakuskiver! Og enda har dom gjort slik a mor sa-kjøpt for "det som vart att". Å-det vart så veldig mye. For på butikken hadde dom itte mandler.