Å, nå telte han deg også, rautet kalven.
Denne boka kan jeg fortsatt utenat.
Er det noen som tala åt dom og ber dom gå ut att, da fyst får'n sjå Snekkersve-kara i skjortærmer!
"Nei jeg har vært hos nisseungene og laget gaver til dem, jeg", sa Andersen. "Hvor bor de hen, da?" spurte ungene og lo enda mer."innover der og bortover sånn", sa Andersen og pekte. Nå snødde det mer og mer - snart var alle sporene etter snekker Andersen og julenissen borte...
....4 teddybjørner, tedd i alle hjørner, 8 sprellemenner, sprell i begge ender, 13 trekkoppbiler, 18 kaffesiler og et lekeservis,...
de var veldig gøy
En fantastisk stemningsfull bok om julehandel på gammelmåten. Flotte tegninger og underfundig humor.
Et "must" før hver jul - selv om jeg ikke har barn!
Anbefales på det varmeste!
det er ei morsom bok!
Men det var en ting dom itte hadde, onga på Smikkstad, og det var blåklokkevikua. En husmannsonge har itte tanker for at kløvern ska vara tjukksådd som en fell, og når Smikkstadonga gikk forsiktig etter vollkanten for itte å tråkå ned høyet tel vinters, sette onga i Smikkstugun rett igjennom det gistne, blå sløret oppi steinmarken så stråa rispe og kildre på tynne, myggstøkne legger. Det var nesten som å få møssmør på kakuskiva å få lov å ha blåklokkevikua da dom kunne flyge som dom ville.
Visst var det vondt når det vart slutt med en gutt og han fann seg ei anna jente, men holdt en kjeft og itte syntes altfor mye synd på seg sjøl, så var det da itte verre hell det gikk over.