Jeg hadde aldri hørt om Sigrid Boo før i går, da en hyggelig forlegger fortalte om henne. Tydeligvis var hun Aschehougs store underholdningsforfatter på tredve-tallet. De hadde Sigrid Undset for litterære priser og ære, mens Sigrid Boo tjente pengene - så henne må jeg jo bare lese!
Her er en lenke til alt det jeg - og andre - har skrevet om denne boken her inne;)
Den som engang gifter seg med Jørgen, bør ha råd og anledning til å reise bort dann og wann, da hans kjærlighet er å ligne med en sart plante som trenger mye gjødsling og lange hvileperioder.
Jeg kunne simpelthen ikke klare meg på livets tornefulle sti uten den støtte jeg har av gode valgspråk. Jeg har tillit til dem. Er de ikke kjernen i tuseners erfaringer kanskje? Om det ikke er annet enn et så enkelt utrop som : på'n igjen! kan det i gitte tilfelle virke som et sjelelig jernkorsett.
Ta plass i en bås i en frisersalong og du er sikret underholdning fra alle de andre båsene, enten det er et spesielt fett hår, flass, fru Olsens krefttilfelle, Hansens skilsmisse eller siste Chat Noir-revy som er på tapetet. Var jeg journalist og manglet emne til dagens petit ville jeg bare gå opp og ta en klipp eller krøll, og emner ville komme flyvende over alle skillevegger. Men skulle kvinnenes nivå dømmes etter snakket i en frisersalong, da –– da –– kunne vi like godt gå hjem og legge oss. For vi er alle sammen like straks vi kommer i båsen.
November er så lite elskelig av seg. Hver måned har likesom sitt spesielle temperament, og november er grinebiteren blant måneder, - her på våre breddegrader i det minste.
Amerikaneren ved min side holdt en tale for gamle mor Norge, til sine tider med gråtkvalt røst. Han begynte med en appell til ungdommen om ikke å reise til landet over there.---Well, her hjemme trodde folk at gatene i Junaiten var brolagt med dalere og at stekte duer fløy lukt inn i munnen på dem.