Søk i diskusjoner, lister og sitater:

Viser 11 til 20 av 27 treff på Vi som går kjøkkenveien.

Vel, - ikke som "seriøs" lesing, men for en avslappende stund. Skjønt jeg tror ikke noen av hennes andre bøker på noen måte matcher "Vi som går kjøkkenveien". Jeg har lest noen av dem, og de er nok ikke like bra, - men de er fulle av en "Oslo på trettitallet-stemning" og er på den måten litt kulturhistorisk morsomme:)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg deler din sans for Sigrid Boo et co. - dette er lett underholdningslitteratur som samtidig gir oss i dag et levende bilde av (et visst miljø på) 1930-tallet og deromkring. Jeg hadde lest en eller to fra før (ferielektyre fra hytte"biblioteket"), og har fått fatt i flere på loppemarked o.l. Nå har jeg syv Sigrid Boo-titler i hyllen, har lest seks av dem, og slutter meg til din vurdering: Vi som går kjøkkenveien er nok av det beste hun begikk, men de andre er sjarmerende lesning, de også. I samme gate vil jeg anbefale Barbra Ring - både barnebøkene, ungpikebøkene og voksenbøkene: dette er også bøker som er lett underholdning og samtidig interessante i et historisk perspektiv.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Av Sigrid Boo har jeg:
- Vi som går kjøkkenveien
- Ellers hadde vi det festlig
- Daglig strev i norden - den siste med herlige illustrasjoner av Gøsta Hammarlund.

Ingen av disse har jeg lest. Burde jeg gjøre det??
Ikke umulig dukker det opp flere..

Vet noen av dere noe om Sigrid Boo?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg synes jo at du burde gi Sigrid Boo en sjanse, jeg da. Det er lett underholdning, ikke stor litteratur, men jeg synes den typen bøker er sjarmerende. Og Sigrid Boo var STOR i sin tid! Jeg så i en annen tråd for lenge siden at Natalie Normann her inne fremhevet at forlaget hennes fikk status på å gi ut Undset, og inntekter på å gi ut Boo. I vinter brukte jeg litt tid på å skaffe meg oversikt over Boos forfatterskap, og fant ut at de fleste bøkene hennes også ble gitt ut i Sverige - og filmatiseringen av Vi som går kjøkkenveien ble laget i én norsk og én svensk versjon, parallelt. (Jeg la ut resultatet av "forskningen" min i en (eksisterende, men knapp) wikipedia-artikkel om Sigrid Boo - kvinnelige bestselgerforfattere fortjener ikke å gå i glemmeboken!)

Du leser Boo-bøkene så raskt at om du liker én, jafser du fort i deg de andre. Som kuriositet kan jeg nevne at Fire i bilen handler om en biltur gjennom blant annet Tyskland rett etter at Hitler var kommet til makten der, ca. 1934/1935, og det var ganske interessant å lese hvordan de to norske parene på tur kommenterte datidens Tyskland. Nærmest litt overbærende lattermildt: det gjorde inntrykk for en leser av i dag å se hvor fullstendig intetanende man (selvfølgelig) var om hvor farlig Hitler-regimet skulle bli.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ja, - nå er du nødt til å lese "Vi som går kjøkkenveien";) Og så er det jo dessverre en viss sjanse for at du vil synes den er helt håpløs;)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har to forskjellige grunner til å lese bøker om igjen. Den ene - og "respektable";) - er at jeg synes boken er så god at jeg gjerne vil lese den en gang til på et senere tidspunkt i livet, for å se om den gir meg like mye da, - eventuelt kanskje noe nytt og mer. "Kristin Lavransdatter" har jeg lest i hvert fall tre ganger, og har da nettopp opplevd at jeg ser andre ting ved den enn ved første gangs lesing. Samtidig har det nok også i den forbindelse vært et ønske om å gå inn i en verden jeg har trivdes i;)

Den andre grunnen til gjenlesing, er når jeg ønsker meg en lettvint, trivelig og kjent flukt fra hverdagen, - når verden har gått meg i mot. Da har jeg tydd til "Vi som går kjøkkenveien" av Sigrid Boo som innledes med den inspirerende setningen i eplekjekk 1920-tallsstil: Ærlig talt - jeg var i et elendig humør. Det var ikke så ofte jeg tillot mig selv å være det, kjære, man hadde da lært å leve livet leende. At livet var en jammerdal, det var et faktum som man ikke måtte ta for tungt. ;)

For øyeblikket driver jeg med gjenlesing av den mer seriøse sorten. Som 18-åring var jeg oppslukt av Dostojevskijs "Forbrytelse og straff", så nå mente jeg det var på tide å finne den frem igjen. Resultat: Jeg synes den er veldig god nå også, og jeg skjønner kanskje mer, - men jeg leser den nok med litt andre øyne og er ikke like trollbundet. Sånn er livet;)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Og "Vi som går kjøkkenveien" er jo så lett og så morsom! :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Takk for tipset, Ellen. Jeg fant "Vi som går kjøkkenveien" på nb.no idag og koser meg. Passer ypperlig til humøret mitt pr. dags dato, jeg har allerede lest ut halve boken. :)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Kanskje har jeg vært vel streng med terningkastene denne måneden, da det er bare én roman jeg har gitt bedre enn fire, Vi som går kjøkkenveien av Sigrid Boo.

Helga kommer fra en velstående familie, og gjør et veddemål med kjæresten sin om at hun skal holde ut ett år i jobben som tjenestepike, et år som forandrer livet hennes. En varm og sjarmerende roman anbefalt blant annet av Ellenem.

Sigrid Maren Boo ble født i Oslo i 1898. "Vi som går kjøkkenveien" kom ut i 1930, og den ble både filmatisert og oversatt til engelsk.

Boken fant jeg på Nasjonalbiblioteket (nb.no) og leste derifra. Et tips til andre som er på jakt etter bøker som er vanskelig å få tak i.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Nå har Nasjonalbiblioteket fått den amerikanske versjonen av "Vi som går kjøkkenveien", - jeg sakser fra det de la ut på fecebook:

Frem fra glemselen – en norsk roman filmet i Hollywood
For få dager siden fikk Nasjonalbiblioteket en liten donasjon fra Los Angeles, UCLA Film & Television Archive, nærmere bestemt et arkiveksemplar på DVD av den amerikanske spillefilmen «Servant’s Entrance» fra 1934, som er en filmatisering av den norske romanen «Vi som går kjøkkenveien» (1930) av Sigrid Boo.

Som norsk-relatert filmsujett er dette spesielt fordi det er det eneste tilfellet vi kjenner av en norsk roman filmatisert i Hollywood. Romanen «Vi som går kjøkkenveien» var i sin tid en storsuksess og ble filmet også i norsk, svensk, finsk og dansk versjon – den er med andre ord også, høyst antagelig – den mest filmatiserte norske roman noensinne!

Janet Gaynor og Lew Ayres spilte hovedrollene i «Servant’s Entrance». Gaynor var en av 20- og 30-årenes største stjerner i Hollywood – og den aller første skuespillerinne som vant Oscar! Filmen hadde også animasjonsinnslag laget av den da unge og fremadstormende Walt Disney.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Stig TKirsten LundTine SundalConnieEgil StangelandPiippokattaHarald KHelge-Mikal HartvedtMarit HøvdeMonica  SkybakmoenIngunn SStine SevilhaugPia Lise SelnesCarine OlsrødDolly Duckingar hKarin BergThomas Heie H.IngebjørgV. HulbackMorten BolstadKaren Lovise NordhagenIvar SandsomniferumKarin  JensengretemorTanteMamieAnn ChristinBjørg Marit TinholtKaramasov11Anne Berit GrønbechAstrid Terese Bjorland SkjeggerudBente NogvaMarie HolterChristoffer SmedaasLeseberta_23Ingeborg GHilde H HelsethJohn Larsenmge